Spørsmål

Remi Sølvberg (R): Mener statsråden at dagens system for oppfølging, tilsyn og ivaretakelse av barn og unge i barnevernsinstitusjoner er godt nok, også sett i lys av alvorlige hendelser der barn har blitt utsatt for omsorgssvikt eller i verste fall har mistet livet, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å sikre bedre oppfølging av, og hindre at, lignende tragiske hendelser skjer i framtida?

Begrunnelse

Denne vinteren har NRK fortalt om 15 år gamle Theo som ble funnet død på en barnevernsinstitusjon i Bodø og undersøkelsene som har fulgt. Saken har reist alvorlige spørsmål om oppfølginga av barn under barnevernets omsorg på institusjon i dag er god nok. Politiet oppretta en undersøkelsessak etter den uventa hendelsen, og ett og et halvt år etter, i slutten av januar, ble saken henlagt av statsadvokaten i Nordland.
Theo var plassert av barnevernet hos Aurora Omsorg i Bodø, på en avdeling i et bolighus utafor byen. Politiinspektøren skriver til NRK at de ikke ser at barnevernsinstitusjonen kan straffes. Statsforvalteren i Nordlands tilsynsrapport gir Aurora Omsorg kritikk på flere punkter, blant annet på grunnlag av at institusjonen verken skal ha gitt tilstrekkelig opplæring knytta til akutt skadehåndtering eller hatt forsvarlig bemanning. Denne tragiske saken har belyst problemstillinger om både systemsvikt, oppfølging og tilsyn av barn når de er plassert på institusjon langt fra hjemstedet sitt.

Svar

Lene Vågslid: Historiene om barn som har mistet livet mens de var under barnevernets omsorg, gjør sterkt inntrykk på meg. Vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at det skjer, og for å sikre at alle barn som bor i barnevernsinstitusjon, skal få forsvarlig omsorg, behandling og beskyttelse.

Barn i barnevernsinstitusjon har behov for tydelige rammer og strukturer rundt seg, og de skal ha et egnet og tilpasset tilbud. Det er et mål at de fleste får institusjonsplass i egen region. Samtidig er det i noen få tilfeller et selvstendig poeng at et barn gis et tilbud et annet sted i landet. Dette er særlig aktuelt dersom det er behov for å få tilstrekkelig avstand fra et miljø som er negativt for barnet.

Institusjonen barnet bor på, har ansvar for å utøve omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten eller foreldrene. Barnevernstjenesten har en lovfestet plikt til å følge opp barn i barnevernsinstitusjon. En sentral del av ansvaret er å følge med på barnets omsorgssituasjon og utvikling gjennom hele institusjonsoppholdet og sørge for å ha god kunnskap om barnets omsorgssituasjon og utvikling gjennom oppholdet.

Bufetat har ansvar for godkjenning og kvalitetssikring av barnevernsinstitusjonene. For å bli godkjent må institusjonen oppfylle ulike krav i barnevernsloven og forskrifter til loven, og den må drives på en forsvarlig måte. Institusjonen må bl.a. kunne gi det enkelte barnet forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling, ha en definert målgruppe og faglige mål og vise hvordan dette innfris i en institusjonsplan. Det stilles også krav til egnede lokaler, forsvarlig bemanning og kompetanse, samt rutiner og internkontroll som skal sikre forsvarlig drift.

Statsforvalteren, og Statens helsetilsyn som overordnete tilsynsmyndighet, har ansvar for å føre tilsyn med barnevernet. Det er fastsatt en egen forskrift om statsforvalterens tilsyn med barnevernsinstitusjonene. Det framgår av forskriften at statsforvalteren som del av tilsynet skal føre et regelmessig stedlig tilsyn med alle barnevernsinstitusjoner, og at alle barn skal bli kontaktet og få tilbud om en tilsynssamtale. Det er presisert i forskriften at statsforvalteren skal rette oppmerksomhet mot alle forhold som kan ha betydning for barnet. Hvis det avdekkes lovbrudd eller uforsvarlig drift, kan statsforvalteren gi pålegg om å rette forholdene. I de mest alvorlige tilfellene kan de også pålegge institusjonen å stanse driften. I årets statsbudsjett er det bevilget 18 millioner kroner ekstra for å styrke statsforvalterens tilsynsvirksomhet med barnevernsinstitusjonene.

I januar trådte barnevernsloven § 13-5 a i kraft. Etter denne plikter blant andre barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner å melde fra til statsforvalteren ved dødsfall, livstruende hendelser eller seksuelle overgrep som involverer barn i barnevernstiltak utenfor hjemmet. Vi har også etablert Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn (NUBA). Formålet med undersøkelsesordningen er å avdekke systemsvikt, lære av hendelser og forebygge nye tragedier. NUBA skal undersøke alvorlige saker basert på varsler fra politi og statsforvalteren, og identifisere system- og samhandlingssvikt i offentlige tjenester.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke tiltak jeg vil iverksette for å sikre bedre oppfølging av barn i barnevernsinstitusjon og hindre at lignende tragiske hendelser skjer, viser jeg særlig til endringene i Prop. 83 L (2024–2025) Kvalitetsløftet i barnevernet. Kvalitetsløftet legger blant annet opp til en ny innretning av institusjonene, som skal gi barna mer forutsigbarhet og stabilitet, sørge for bedre helsehjelp og forebygge unødvendige flyttinger. Vi jobber også med å øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet. Det vil redusere risikoen for at barn må flytte langt for å få et forsvarlig tilbud uten at det foreligger faglige grunner for flyttingen.

I tillegg jobber vi med å vurdere anbefalingene i Storbergets rapport De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt for å gi barnevernsinstitusjonene best mulig forutsetninger til å lage gode rammer rundt barna og til å beskytte dem bedre mot for eksempel rus, kriminelle miljøer og andre ting som kan være skadelig for dem.