Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hvordan vil statsråden sikre at kommuner ikke stiller så omfattende og detaljerte boligkrav for å gi tjenester at det i praksis hindrer barn med funksjonsnedsettelser å bo hjemme med familien sin, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at også barn som trenger hjelp får bo sammen med egen familie?

Begrunnelse

I en sak omtalt i Aftenposten er en gutt på 2,5 år med omfattende funksjonsnedsettelse blitt boende på institusjon halve livet, til tross for at foreldrene ønsker og har uttrykt vilje til å ha barnet hjemme med nødvendige tjenester. Kommunen har opplyst at hjemmebaserte tjenester kan gis dersom familien skaffer en «egnet bolig», men har samtidig stilt detaljerte krav til boligens utforming, blant annet om egen inngang, egen boenhet og personalrom for ansatte.
Saken reiser prinsipielle spørsmål om hvilke boligkrav kommuner kan stille som vilkår for å yte helse- og omsorgstjenester i hjemmet til barn med funksjonsnedsettelser. Det er bred enighet om at hensynet til forsvarlige tjenester og et godt arbeidsmiljø for ansatte er viktig, og samtidig følger det av grunnleggende prinsipper i helse- og omsorgstjenestene, og av hensynet til barnets beste, at barn så langt som mulig skal få bo med sine foreldre og sin familie.
Kommunen virker å bruke systemkrav og praktiske utfordringer som begrensninger for familiens muligheter til familieliv, i stedet for å finne gode løsninger i samarbeid med dem det gjelder. Ifølge Norges Handikapforbund er det grunn til bekymring for at flere kommuner gjør dette.
Å stille krav om egen boenhet for små barn, adskilt fra resten av familien, utfordrer grunnleggende familiepolitiske prinsipper og medfører kostnader som for de fleste småbarnsforeldre vil være uoverkommelige.

Svar

Jan Christian Vestre: Kommunene skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Jeg er opptatt av at barn med funksjonsnedsettelser i størst mulig grad skal kunne bo hjemme med familien sin, og de kommunale tjenestene skal innrettes slik at de støtter opp under dette. Som den klare hovedregel kan derfor ikke kommunene stille vilkår som i praksis fratar familien reell mulighet til å velge hjemmet som bosted.

Samtidig er det viktig at personellet har en trygg og god arbeidsplass. Der det er behov for tilrettelegging, må kommunen gjøre en konkret og individuell vurdering av hva som er nødvendig og forholdsmessig.

Til orientering har stat og kommune virkemidler som kan bidra til tilpasning av boliger. Eksempler på dette er lån til oppgradering gjennom Husbanken og startlån gjennom kommunen (behovsprøvd). En del kommuner tilbyr også tilskudd til tilpasning (behovsprøvd).