Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Liv Gustavsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1856 (2025-2026)

Innlevert: 05.03.2026
Sendt: 05.03.2026
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 13.03.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Liv Gustavsen (FrP)

Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Det ble under Solberg regjeringen satt i gang tiltak rettet mot barn og unge med skadelig seksuell atferd, kan statsråden redegjøre for hvilke resultater regjeringen så langt har sett av innføringen av disse tiltakene.

Begrunnelse

En betydelig andel av seksuelle overgrep mot barn begås av andre barn og unge. Forskning og fagmiljøer anslår at mellom 30 og 50 % av overgrep mot barn utføres av mindreårige. Samtidig vet vi at vold og overgrep i nære relasjoner påfører både enkeltmennesker og samfunnet store kostnader. For å forebygge overgrep lanserte Helsedirektoratet tiltak rettet mot barn og unge med skadelig seksuell atferd. Tiltakene omfatter blant annet styrket seksualitetsundervisning i skolen, informasjon og selvtester for barn og unge, anonym chat med fagpersoner og bedre tilgang til lavterskel helsehjelp. Dette arbeidet ble igangsatt under Solberg-regjeringen og skulle etter planen være i implementeringsfasen i tjenestene. P

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: For regjeringen er arbeidet mot vold og overgrep høyt prioritert. Helse- og omsorgstjenestene har en viktig rolle i arbeidet med å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, og i oppfølging og behandling av både voldsutsatte og voldsutøvere.
Som representanten påpeker, begås en betydelig andel av overgrep mot barn av andre barn og unge. Derfor er det viktig å komme tidlig inn for å forebygge at barn og unge utvikler og utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd. Helsedirektoratet har siden 2021 arbeidet med et helhetlig forebyggingstilbud til barn og unge som står i fare for å utøve problematisk eller skadelig seksuell atferd mot andre barn og unge.

Det er nå etablert et tilbud på fire nivåer: universelle forebyggende tiltak, digital helsefremmende informasjon, digital anonym veiledning og lavterskel helsehjelp. Helsenorge har lansert det digitale veiledningsverktøyet «Hva er innafor?» for å styrke sunn seksuell atferd hos ungdom. Det er også utviklet et e-læringsprogram for helsesykepleiere. På oppdrag fra Helsedirektoratet lanserte Betanien sykehus nylig det nasjonale lavterskeltilbudet Trygg.prat. Der kan ungdom, omsorgspersoner og fagpersoner ta kontakt og få råd og veiledning fra fagpersonell med spesialisert kompetanse.

Flere arbeider pågår, blant annet implementering av kartleggings- og behandlingsverktøy i spesialisthelsetjenesten for ungdom med skadelig seksuell atferd, utvikling av en digital kunnskapsbank om skadelig seksuell atferd for fagfolk, og utredning av lavterskeltilbud til barn under 12 år som tar initiativ til seksuell atferd som er utviklingsmessig upassende eller skadelig for dem selv eller andre. Helsedirektoratet leder også et tverrsektorielt utredningsarbeid om behov og forslag til løsninger for å styrke tjenestene i møte med barn og unge som skader andre. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Statped, Kriminalomsorgsdirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene deltar også i arbeidet.

Regjeringen lanserte i høst en nasjonal strategi for seksuell helse, «God seksuell helse – vårt felles ansvar». Et av innsatsområdene er å øke kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet arbeider med å utarbeide en kompetansepakke om seksuell helse til skolen, der kunnskap om grenser og overgrep inngår.

Tiltakene er under innføring og oppbygging. Det foreligger derfor per nå ikke et tilstrekkelig grunnlag for å konkludere om effekter. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utforme en plan for bærekraftig implementering og effektevaluering av tiltakene. Regjeringen vil følge opp arbeidet videre, slik at vi over tid får et bedre kunnskapsgrunnlag om resultater.