Spørsmål

Grunde Almeland (V): Mener statsråden at dagens organisering og kapasitet i tegnspråktolketjenesten oppfyller Norges forpliktelser etter CRPD artikkel 29 når det gjelder tilgang til politiske prosesser og arenaer og demokratiske organer, og hvilke tiltak vil eventuelt iverksettes for å sikre at alle skal ha lik tilgang?

Begrunnelse

Norge er forpliktet gjennom Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) artikkel 29 til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta effektivt og fullt ut i det politiske og offentlige liv på lik linje med andre. For døve og hørselshemmede er tilgang til en kvalifisert tegnspråktolk en grunnleggende forutsetning for å kunne følge politiske debatter, nyhetssendinger, høringer og for å ha en sjanse til å delta i den offentlige samfunnsdebatten. Når tolketjenester ikke er tilgjengelige, eller må nedprioriteres, innebærer det i praksis en begrensning i muligheten til å delta i ulike politiske arenaer. Det er et problem at nyhetssendinger eller politiske organer gjennomføres uten tolk på grunn av manglende tilgjengelighet, og dette synliggjør en strukturell sårbarhet i systemet. CRPD forutsetter faktisk og effektiv tilgang til politiske prosesser og offentlig informasjon uavhengig av funksjonsvariasjon. Spørsmålet er derfor om dagens prioritering og organisering til å sikre døve og hørselshemmede reell og likeverdig tilgang til det offentlige ordskiftet, slik Norges menneskerettslige forpliktelser krever.

Svar

Kjersti Stenseng: Som representanten er kjent med har Norge ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjons¬evne (CRPD), som fra 1. januar 2026 er inkorporert i norsk lov og gitt forrang ved motstrid. Forpliktelsene etter CRPD artikkel 29 innebærer at staten skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne politiske rettigheter og mulighet til å nyte slike rettigheter på lik linje med andre, herunder deltakelse i det politiske og offentlige liv.

Tegnspråktolking som ytes av Arbeids- og velferdsetaten er en individuell rettighet etter folketrygdloven §§ 10 5 og 10 6, jf. § 10 7 første ledd bokstav f. Tolketjenesten er organisert og dimensjonert for å ivareta dette ansvaret. Gjennom å sikre at den enkelte kan delta i arbeid, utdanning, helseoppfølging og dagliglivets gjøremål, bidrar tjenesten også til at Norge oppfyller deler av sine forpliktelser etter CRPD.

Det er samtidig viktig å understreke at formålet med folketrygdlovens tolkeordning er å gi individuell bistand til den enkelte bruker. Den er ikke innrettet mot å dekke alle typer behov for tegnspråktolking i samfunnet, herunder generelle tiltak knyttet til universell utforming, eller tolking i politiske arenaer som ikke er knyttet til en konkret bruker. Slike tiltak ligger utenfor Arbeids- og velferdsetatens ansvar etter folketrygdloven.

Arbeids- og velferdsetaten kategoriserer tolkeoppdrag i kategoriene arbeid, helse, utdanning og dagliglivets gjøremål. Tolking knyttet til deltakelse i politiske prosesser, møter eller verv vil falle i kategorien dagliglivets gjøremål. Når Arbeids- og velferdsetaten prioriterer oppdrag som kommer inn, prioriteres oppdragene i følgende rekkefølge: 1) Akutt fare for liv og helse, 2) Viktige hendelser i livet, 3) Arbeid og utdanning og 4) Dagliglivets gjøremål.

Arbeids- og velferdsetaten fører ikke statistikk spesielt over tolkeoppdrag i politiske sammenhenger, men den nasjonale dekningsgraden for alle oppdrag var i 2025 på 86 prosent. For kategorien dagliglivets gjøremål var dekningsgraden 82 prosent.

Tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten er organisert med både fast ansatte tolker og frilanstolker. Et tiltak som er iverksatt for å oppnå økt dekning av tolkeoppdrag, er innføring av ny honorarmodell for frilanstolker som trådte i kraft 1. februar 2026. Denne modellen gir bedre honorarbetingelser ved tolkeoppdrag, og vil forhåpentligvis stimulere frilanstolkene til å ta flere oppdrag for Arbeids- og velferdsetaten.

Selv om tolketjenesten således bidrar til å støtte opp under oppfyllelsen av rettighetene i CRPD, vil tjenesten – gitt sitt formål og sine prioriteringsregler – ikke kunne forventes å dekke alle behov for tegnspråktolking i politiske arenaer. Den samlede oppfyllelsen av CRPD artikkel 29 beror på tiltak som strekker seg over flere sektorers ansvarsområder.

Jeg er opptatt av at Arbeids- og velferdsetatens tolketjeneste skal kunne oppfylle sitt lovpålagte ansvar overfor den enkelte bruker, men mer generelle tiltak for tilgjengelighet og universell utforming av politiske arenaer og medier faller inn under andre sektorers ansvarsområder.