Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1840 (2025-2026)

Innlevert: 04.03.2026
Sendt: 04.03.2026
Besvart: 11.03.2026 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Mener statsråden at det er fornuftig ressursbruk at mellom 30 og 40 av Mattilsynets veterinærer må jobbe nesten fulltid med å følge opp og veilede 67 dyrehold der dyrevelferden er definert som kronisk dårlig?

Begrunnelse

Dersom en bonde har hatt gjentatte brudd på vesentlige krav i regelverket for dyrevelferd i en periode på ett til to år, plasseres dyreholdet i kategorien som Mattilsynet kaller kronisk dårlig dyrevelferd. I avisa Nationen kunne vi nylig lese at det var 67 bønder i denne kategorien ved inngangen til 2026.
Mattilsynet beskriver arbeidet med denne typen dyrehold som utfordrende. Hovedproblemet er at det ofte kan vises til noe bedring i dyreholdet etter at det er gjennomført tilsyn og oppfølging, men at dyrevelferden deretter forverres igjen til et uakseptabelt nivå. Det fortelles om at bønder kan drive på denne måten i mange år, uten at det blir en varig bedring.
I tillegg er arbeidet med å følge opp disse dyreholdene svært ressurskrevende. Ifølge Nationen må mellom 30 og 40 av Mattilsynets veterinærer jobbe nesten fulltid med å følge opp de 67 bøndene som i dag driver med kronisk dårlig dyrevelferd.
Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Mattilsynet i 2019 avdekket store svakheter i myndighetenes håndtering av brudd på dyrevelferdsloven, og fastslo at kronisk dårlige dyrehold får pågå for lenge.
I sin seneste oppfølging av denne forvaltningsrevisjonen, som ble levert til Stortinget i november i fjor, sier Riksrevisjonen at det fortsatt er grunn til bekymring for dyrevelferden. De påpeker igjen at det er mangel på opptrappende virkemiddelbruk ved alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.
Dyreeiere som ikke ønsker eller evner å innrette seg etter regelverket for dyrevelferd, selv etter gjentatte forsøk på veiledning fra Mattilsynet, bør bli fratatt retten til å drive med dyr. Stortinget har tidligere bedt regjeringen sørge for å skjerpe denne praksisen.
I vedtak nr. 701, 25. mai 2023, fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen sikre at dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra Mattilsynet etter alvorlige og gjentatte brudd på dyrevelferdsloven, lettere fratas retten til å drive med husdyrhold."

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Jeg vil innlede med å si at arbeid med dyrevelferd er et høyt prioritert oppdrag for Mattilsynet, og de mest alvorlige sakene prioriteres høyest. Dette i tråd med Landbruks- og matdepartementets føringer for tilsynet.
Mattilsynet har organisert sine tilsynsdivisjoner med inndeling i team, og det er etablert egne team for arbeidet med kronisk dårlige dyrehold. Det er mellom 30 og 40 deltakere i disse teamene, og deltakerne har arbeid med kronisk dårlige dyrehold som sin primære oppgave. De samme deltakerne må også bidra inn i andre prioriterte oppgaver i tilsynet, slik at antall teamdeltakere ikke er det samme som antall årsverk knyttet til arbeidet med kronisk dårlige dyrehold.
De mest alvorlige sakene på dyrevelferdsområdet er saker som må bygge på grundig arbeid gjennom tilsyn, saksbehandling og eventuell gjennomføring av vedtak. Forvaltningsloven pålegger tilsynet å påse at sakene er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Gjennomgående er saker knyttet til kronisk dårlige dyrehold omfattende, med stor grad av kompleksitet. Sakene må bygges opp gjennom opptrappende virkemiddelbruk, slik at dyreeier har mulighet til å rette opp feil og mangler i dyreholdet, og rettssikkerheten må ivaretas enten resultatet blir en utvikling eller avvikling av dyreholdet. En eventuell avvikling og aktivitetsforbud er svært inngripende tiltak som i praksis kan bety næringsforbud for dyreeier.
Oppfølgingen av kronisk dårlige dyrehold innebærer i mange tilfeller et høyt konfliktnivå. Dette påvirker også ressursbruken i dette arbeidet. Mattilsynet opplever at en stor andel av sakene på dette området påklages, noe som innebærer ytterligere arbeid for tilsynet. Rettsavgjørelser understreker også betydningen av og behovet for grundig arbeid med denne typen saker.
Jeg vil understreke at Mattilsynet gjennom arbeidet med kronisk dårlige dyrehold følger opp styringssignaler fra departementet, vedtak fra Stortinget og påpekninger fra Riksrevisjonen ved å bruke nødvendige ressurser på disse sakene.