Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener statsråden at dagens praksis er god, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å sikre at bankkunder ikke mister tilgangen til egne penger fordi de ikke får fulgt opp bankens krav eller henvendelser i tide?

Begrunnelse

Ifølge NRK oppslag 14. november 2025 oppbevarer Norges Bank rundt 1,1 milliarder kroner som tilhører norske bankkunder etter at kontoene deres er avsluttet og midlene er deponert. Bare i 2025 skal rundt 31 000 privatkunder ha fått kontoene sine deponert til sentralbanken, blant annet fordi bankene ikke har fått tilstrekkelig informasjon fra kundene eller ikke har fått kontakt med dem.
I mange tilfeller kan dette ramme personer som av ulike grunner ikke får fulgt opp henvendelser fra banken, for eksempel eldre eller personer som har utfordringer med å bruke digitale verktøy.

Svar

Jens Stoltenberg: Det er viktig at norske forbrukere og bedrifter har tilgang på banktjenester. Samtidig er tilstrekkelig innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering viktig for tilliten i det norske finanssystemet.
Hvitvaskingsregelverket krever at blant annet banker gjennomfører såkalte kundetiltak overfor kunder som del av løpende oppfølging av kundeforhold. Kundetiltak innebærer å innhente og bekrefte informasjon om kunden, som nærmere beskrevet i hvitvaskingsloven kapittel 4. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, følger det av hvitvaskingsloven § 24 at kundeforholdet skal avvikles.
I 2021 ble det inntatt særlige regler i hvitvaskingsforskriften om avvikling av kundeforhold. Det ble uttrykkelig åpnet for at kundeforhold ikke avvikles i sin helhet, men at det i stedet er konkrete produkter og tjenester som begrenses eller sperres, tilknyttet de kundetiltakene som ikke lar seg gjennomføre. Videre ble det innført en plikt til å gjøre en særskilt vurdering av avvikling av grunnleggende tjenester for å ivareta finansiell inkludering, herunder plikt til å dokumentere og lagre vurderingen. Hovedregelen om at kundens midler skal tilbakeføres til kunden, ble fastslått, samtidig som det ble presisert at midler kan sperres dersom kundens anvisninger på utbetaling av tilgodehavende klart utgjør en hvitvaskings- eller terrorfinansieringshandling.
I rundskriv 4/2022 Veileder til hvitvaskingsloven har Finanstilsynet gitt veiledning om regelverket. Her fremgår blant annet følgende (s. 73-74):
«Å avvikle kundeforhold kan være inngripende tiltak. En slik reaksjon må derfor bero på forhold ved kunden, hvor kunden aktivt eller passivt bidrar til at den rapporteringspliktige ikke får gjennomført nødvendige kundetiltak. Det må alltid vurderes om risikoen kan avhjelpes med delvis avvikling av kundeforholdet, altså å begrense kundens tjenestetilbud eller sperring av konkrete produkter eller tjenester, jf. hvitvaskingsforskriften § 4-13.
I vurderingen av om kundeforholdet må avvikles, delvis avvikles eller sperres, må det også vurderes hva slags kundeforhold det er snakk om. Når rapporteringspliktige vurderer om risikoen kan avhjelpes med å begrense produktet eller tjenestetilbudet, en form for delvis avvikling, eller om kunden må avvikles i sin helhet, er det særlig grunn til å skille mellom produkter og tjenester som faller inn under kontraheringsplikten, og øvrige produkter og tjenester. Avvikling av grunnleggende tjenester skal vurderes særskilt, jf, hvitvaskingsforskriften § 4-13 andre ledd. Det skal være en høy terskel for å avvikle et kundeforhold som kun inneholder grunnleggende bank- eller forsikringstjenester. (…)
Avviklingsplikten i hvitvaskingsloven må ses i sammenheng med øvrig regulatorisk rammeverk for den rapporteringspliktige, samt de aktuelle kundeavtalene som gir hjemmelsgrunnlag for når kundeforhold lovlig kan avvikles eller delvis avvikles. Eksempelvis kan mistenkt eller konstatert hvitvasking gi legitim grunn til å avslutte kundeforholdet etter andre regler, blant annet på grunn av risikoen for straffansvar for den rapporteringspliktige som foretak. Mest praktisk er det at kundeforholdet i slike tilfeller avvikles med hjemmel i kontoavtalens eller finansavtalelovens bestemmelser.»
Om håndteringen av midlene gir Finanstilsynet uttrykk for blant annet følgende (s. 75):
«(…) Selv om Økokrim ikke forbyr gjennomføring av transaksjonen, jf. hvitvaskingsloven § 27, er det anledning for den rapporteringspliktige til å opprettholde sperringen av kundemidler for å unngå å komme i et medvirkeransvar etter straffelovens bestemmelser. Sperringen må kunne opprettholdes så lenge mistanken består, og kunden ikke angir andre utbetalingsalternativer som representerer en akseptabel risiko for at utbetalingen ikke bidrar til terrorfinansiering eller hvitvasking.
(…) Der kundemidlene ikke er utbetalt, for eksempel fordi den rapporteringspliktige ikke får respons fra kunden, er det anledning til formelt å avslutte kundeforholdet og overføre utestående til en interimskonto eller lignende, slik at det kun gjenstår en fordring som kunden kan få utbetalt hvis kunden svarer på forespørsel.»
Som det fremgår, skal det mye til for å unnlate å utbetale kundens midler i forbindelse med avvikling av kundeforhold.
Finansdepartementet hadde for øvrig frem til 5. januar 2026 på høring et forslag om endringer i deponeringslova om at deponering i Norges Bank ikke er tillatt som følge av avvikling av kundeforhold etter hvitvaskingsloven § 24. Forslaget innebærer at sperrede midler i stedet kan overføres til interimskonto eller lignende i den relevante banken, slik det er beskrevet i veiledningen sitert over. Forslaget er til vurdering i departementet.