Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Hvordan vil ministeren følge opp kritikken fra FNs spesialrapportør, for å sikre at Norge ikke bryter med Århuskonvensjonen, og at klima og -miljødemonstranter ikke får innskrenket sin ytringsfrihet og sine menneskerettigheter?

Begrunnelse

I oktober 2023 gjennomførte to aktivister en sivil ulydighetsaksjon utenfor Klima- og miljødepartementet, der de kastet vannbasert maling på fasaden. Aktivistene begrunnet sin demonstrasjon i at departementet hadde nektet å følge opp sine forpliktelser overfor Århuskonvensjonen Artikkel 4.1, som slår fast at myndighetene skal offentliggjøre miljøinformasjon etter begjæring om dette, og i at ministeren ikke ville følge opp endringene i norsk oljepolitikk foreslått av Klimautvalget 2050. For dette ble aktivistene dømt av Høyestrett til 30 dagers ubetinget fengsel og tilsammen 1,2 millioner kroner i erstatning.

Denne dommen har vekket internasjonal oppmerksomhet. 2. februar i år skrev FNs Spesialrapportør for miljøforsvarere, Michel Forst, en offentlig uttalelse med hard kritikk av den norske stat. Han sier blant annet at han er bekymret for at Høyesterett kan mangle forståelse for Norges forpliktelser under Århuskonvensjonen, hvor vi er bundet til å ‘sikre at personer som utøver sine rettigheter i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen ikke skal straffes, forfølges eller på noen måte plages på grunn av sitt engasjement’.

Forst understreker at undertrykking og kriminalisering av personer som gjennomfører fredelige protester og sivil ulydighet er en stor trussel mot demokrati, menneskerettigheter, sivilsamfunnet, og rettighetene Århuskonvensjonen garanterer for, og et direkte angrep på de fundamentale pilarene i demokratiet.

Forst sier at han ikke kan se at denne dommen er verken rimelig eller proporsjonal. Tvert imot mener han dommen fremstår som overdrevent straffende og undertrykkende. Han avslutter brevet med å si ‘Gitt den avgjørende betydningen av retten til fredelige protester for et sunt demokrati, er retningen Høyesterett i Norge har valgt å gå i, svært bekymringsfull. Når fredelige miljøaktivister dømmes til fengsel og pålegges knusende økonomiske sanksjoner, må dette være en alarmklokke for alle i Norge som bryr seg om miljøet og om å opprettholde et trygt sivilt handlingsrom.’

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Som part til Århuskonvensjonen har vi plikt til å sikre at personer som benytter de rettighetene den gir til innsyn, deltakelse, klage eller domstolsprøving på miljøområdet ikke skal straffes, forfølges eller på noen måte plages på grunn av sitt engasjement.
Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. Miljøforsvarere er blant de menneskerettsforsvarerne som er mest utsatt for drap, trakassering og andre former for forfølgelse. Dette gjelder også i Europa.
Norge støttet derfor etableringen av en mekanisme for rask håndtering av reaksjoner mot miljøforsvarere med en spesialrapportør under Århuskonvensjonen i 2022. Vi har svart på Spesialrapportørens tidligere henvendelser om to klager han har fått som gjelder straffeforfølgingen av aktivistene som aksjonerte mot henholdsvis Monolitten og Klima- og miljødepartementets (KLD) lokaler. I svaret viste vi blant annet til at arbeidet miljøforsvarere gjør er viktig, at beskyttelse av miljøforsvarere prioriteres høyt, at ytrings- og forsamlingsfriheten er grunnlovfestet og at demonstrasjoner bare unntaksvis begrenses i Norge – og bare hvis det er nødvendig og proporsjonalt. Klagene og våre svar finnes på Spesialrapportørens nettsider for klagesaker.
De to straffesakene ble endelig avgjort av Høyesterett 18. desember 2025. Domstolene er uavhengige, og regjeringen uttaler seg ikke om enkeltsaker som har vært behandlet der. Den videre redegjørelsen er derfor generell.
Spesialrapportøren og Høyesterett har ulikt syn på om aksjonene mot Monolitten og bygningen der Klima- og miljødepartementet holder til, var fredelige, og om reaksjonene mot aksjonistene er nødvendige og proporsjonale. I straffesaken mot aksjonistene som hadde helt flere bøtter med maling på Monolitten, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at aksjonistene hadde gjort seg skyld i grovt skadeverk rettet mot fredete kunstverk, beliggende i en åpen park av stor betydning som rekreasjonsområde for allmennheten, og at skadepotensialet ved handlingene var stort. Aksjonistene var i tillegg idømt et erstatningssansvar som ikke var påanket og derfor ikke et tema i dommen fra Høyesterett.
I straffesaken mot aksjonistene som hadde sprayet maling på bygningen der KLD holder til, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at skadeomfanget var betydelig. Aksjonistene hadde sprayet maling rundt inngangspartiet, langs hele fasadens forside og flere meter opp over bakken. Når det gjaldt erstatningskravet, var de faktiske kostnadene ved å få fjernet malingen fra fasaden til bygningen der KLD har sine lokaler, i overkant av 2,3 millioner kroner. Lagmannsretten hadde kommet til at de ansvarlige skulle betale ca. halvparten av rengjøringskostnadene, fordi et større erstatningsansvar etter rettens syn ville virke urimelig tyngende. Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse på dette punktet.
I begge de to avgjørelsene vurderte Høyesterett Norges internasjonale forpliktelser, inkludert Århuskonvensjonen. Høyesterett kom til at disse forpliktelsene ikke er til hinder for straff mot forsettlig grovt skadeverk som demonstranter begår når de aksjonerer for å få fram sin mening om miljø- og klimaspørsmål.
Også spesialrapportøren for miljøforsvarere under Århuskonvensjonen slår i sin uttalelse fast at myndighetene kan straffeforfølge eller sanksjonere fredelige demonstranter så lenge reaksjonene er rimelige, proporsjonale og forfølger et legitimt formål. Spesialrapportøren mener imidlertid at aksjonistene som kastet maling på Monolitten og KLDs lokaler er idømt for streng straff og ilagt for høyt erstatningsansvar. Uttalelsen gir uttrykk for Spesialrapportørens syn på omfanget av beskyttelsen av miljøforsvarere etter internasjonal rett, herunder Århuskonvensjonen. Den inneholder ingen pålegg til norske myndigheter.