Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Kan statsråden redegjøre for forskjellen på seriøsitetskravene hos Sykehusbygg og Statsbygg, sier for eksempel statsbygg sine seriøsitetskrav at lærlingene må være utdannet i Norge, hva er årsaken til disse forskjellene, og vil statsråden sette i gang tiltak for å samordne kravene?

Begrunnelse

Viser til NRK-sak 16. februar og sak i Dagsavisen 25. februar om at store offentlige byggeprosjekter, som nye Aker sykehus, tildeles aktører som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Norske bedrifter som satser på lærlinger og fagarbeidere fra norske skoler, taper kontraktene.
Sykehusbygg stiller krav om lærlinger og faglærte i sine kontrakter, men kan visst ikke kreve at disse er utdannet i Norge på grunn av EØS-regelverket.
Sykehusbygg og Statsbygg har ulike seriøsitetskrav i sine anbudsdokumenter for byggeprosjekter. Dette medfører forskjellig praksis for kvalifikasjon av leverandører, noe som kan påvirke konkurransen og likebehandling i offentlig anskaffelse.

Svar

Cecilie Myrseth: Regjeringen fører en aktiv politikk for å legge til rette for at arbeidslivet i Norge skal bestå av seriøse aktører. Anskaffelsesregelverket inneholder derfor en rekke bestemmelser som skal fremme seriøsitet og anstendige arbeidsforhold. Kravet om at offentlige oppdragsgivere skal stille krav om bruk av lærlinger til å oppfylle kontrakter, er et eksempel på et slikt seriøsitetskrav.
Representanten viser i sitt spørsmål til at Sykehusbygg og Statsbygg har forskjellig praksis når det gjelder seriøsitetskrav hva gjelder kravet til lærlinger. Sykehusbygg og Statsbygg følger de samme reglene i anskaffelsesregelverket. Forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter stiller krav til bruk av lærlinger, og oppdragsgiver må være tilknyttet en lærlingordning. Utenlandske aktører kan oppfylle kravet ved å benytte lærling enten fra en lærlingordning i Norge, eller fra sitt opprinnelsesland.
At utenlandske aktører kan konkurrere om offentlige kontrakter i Norge, gjør at det blir flere aktører som konkurrerer om å vinne kontraktene. Dette gir effektiv konkurranse om kontraktene, og innebærer at det blir lettere for offentlige oppdragsgivere å oppnå ønsket kvalitet til rett pris. Virksom konkurranse om offentlige kontrakter bidrar på denne måten til effektiv bruk av samfunnets ressurser og av skattebetalernes penger.
Hvis vi hadde stilt krav om at utenlandske benyttet norske lærlinger, ville det bli vanskeligere for utenlandske leverandører å konkurrere om kontrakter i Norge. Dette ville gitt redusert konkurranse om offentlige kontrakter, noe som kan føre til lavere kvalitet og høyere priser. I tillegg ville krav om utelukkende norske lærlinger ikke vært i overensstemmelse med våre forpliktelser etter EØS-avtalen.
Anskaffelsesregelverket oppstiller minstekrav til bruk av lærlinger. Regelverket gir fleksibilitet for oppdragsgivere til å stille strengere krav til bruk av lærlinger, dersom det er ønskelig. Fleksibiliteten i regelverket åpner for at ulike oppdragsgivere kan ha ulik praksis når det gjelder krav om bruk av lærlinger for å oppfylle offentlige kontrakter.
En samordning av praksis for bruk av lærlinger i offentlige kontrakter vil kunne representere en forenkling for næringsaktørene, idet de kan levere på det samme lærlingskravet i alle konkurranser. På den andre siden gir fleksibiliteten i regelverket mulighet for oppdragsgivere til å ha ulikt ambisjonsnivå, og å kunne tilpasse bruken av lærlinger etter tilgjengelighet og behov i de ulike regionene eller fagene. Regjeringen har derfor ingen planer om å iverksette en slik samordning som representanten etterlyser.