Spørsmål

Mats Henriksen (FrP): Hvordan vurderer statsråden den nåværende situasjonen i bygge- og anleggsnæringen, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å bidra til økt aktivitet og sikre at levedyktige bedrifter ikke går over ende som følge av den markante nedgangen i markedet?

Begrunnelse

Byggenæringen i Trøndelag opplever en svært krevende situasjon, der flere aktører beskriver markedet som det svakeste på flere tiår. Ordrebøkene krymper, prosjekter utsettes eller skrinlegges, og særlig små og mellomstore bedrifter melder om betydelige likviditetsutfordringer.
Bygge- og anleggsnæringen er en av landets største fastlandsnæringer og helt avgjørende for sysselsetting, verdiskaping og gjennomføring av både boligbygging og offentlige infrastrukturprosjekter. Når aktiviteten faller kraftig, får det direkte konsekvenser for arbeidsplasser, lærlingeplasser og samfunnsutvikling.
Byggenæringen etterspør strakstiltak og motkonjunkturtiltak for å motvirke denne krevende situasjonen. Med bakgrunn i bekymringene beskrevet i byggenæringen stilles følgende spørsmål.

Svar

Bjørnar Skjæran: Jeg deler oppfatningen om at det i de siste årene har vært krevende tider for bygg- og anleggsnæringen. Særlig utfordrende har den vært på bygging av nye boliger og andre bygg. Lav boligbygging kan også bidra til økte bolig- og leiepriser, og med det gjøre det mer utfordrende å komme seg inn på boligmarkedet. Regjeringen har satt et ambisiøst mål om igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Dette er en av våre hovedprioriteringer i regjeringens Plan for Norge. Vår ambisjon vil også innebære en sterk økning i aktiviteten i byggenæringen.
I 2025 ble det gitt igangsettingstillatelser til 21 804 boliger. Dette er syv prosent flere enn i 2024. I Trøndelag var den tilsvarende økningen på ti prosent. Regjeringen jobber kontinuerlig for å få opp boligbyggingen.
Plan- og byggesaksprosesser må gå raskere og regelverk bør forenkles. Effektivisering og forenkling av prosessene er ikke minst viktig for å få opp byggetakten i pressområdene og de store byene. Regjeringen ønsker et krafttak for å få fart på boligbyggingen, og vil forsterke samarbeidet på tvers av departements- og sektorgrenser. I april 2025 satte vi ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser. En rekke av forslagene er fulgt opp. Framover vil jeg vurdere flere av tiltakene, og jeg vil lansere nye tiltak fortløpende.
Jeg viser ellers til mitt svar 2. februar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1286 fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad for en gjennomgang av status for arbeidet med boligbyggingsmålet:
I februar 2025 la regjeringen fram målet om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. For å nå dette målet ønsket regjeringen et felles krafttak for å få fart på boligbyggingen. Derfor satte vi i april 2025 ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skulle foreslå konkrete tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser. Arbeidsgruppa, bestående av representanter fra byggenæringen og kommunesektoren, leverte 72 forenklingsforslag i juni i 2025. Samarbeidet med næringen og kommunesektoren har vært svært nyttig og en rekke av forslagene fra arbeidsgruppen er fulgt opp.
I tillegg til å vurdere forslagene fra arbeidsgruppen, har regjeringen satt i gang en rekke andre tiltak som støtter opp om boligbyggingsmålet. Målet om 130 000 nye boliger er forankret i ‘Regjeringens plan for Norge’. Det innebærer at regjeringen vil fornye boligpolitikken og gjennom planen skal vi forsterke arbeidet på tvers av departements- og sektorgrenser. Jeg legger nå større tyngde bak arbeidet med å forstå og redusere byggekostnader. Derfor har satt i gang et større arbeid med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift (TEK17), vi inngår et samarbeid om økt produktivitet i byggenæringen og vi øker kunnskapen om driverne bak endringene i byggekostnadene for bedre å se helhetlig på hvilke reguleringer som påvirker kostnadsbildet.
Nedenfor følger en oppsummering av hvilke av tiltakene fra arbeidsgruppen departementet allerede har satt i gang.

Tiltak for raskere planprosesser
Arbeidsgruppa pekte på at det klart største potensialet for forenklinger og redusert tidsbruk er knyttet til planprosessene. Departementet vurderer nå å innføre frister for å øke framdriften i reguleringsplansaker, blant annet rett til og frist for sonderingsmøte og frist for gjennomføring av oppstartsmøte.
Departementet har sendt brev til kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og andre statlig organer med en tydelig oppfordring om en felles innsats for økt boligbygging. Brevet tydeliggjorde en rekke forhold som følger opp flere av forslagene i arbeidsgrupperapporten. Det gjelder blant annet ønsket om å presisere at tekniske krav er forbeholdt byggteknisk forskrift, tydeliggjøring av mulighetsrommet for mindre endring av plan og styrking av boligbygging som hensyn i arealplanleggingen.
Arbeidsgruppen hadde også flere forslag om innsigelser. Departementet vil se på en rekke tiltak for å forbedre dagens praksis gjennom vårt innsigelsesprosjekt.
Arbeidsgruppen understreket at standardisering er viktig. Jeg vil sette fart i arbeidet med å lage enkle, entydige og lovlige standardiserte planbestemmelser for kommuneplan og reguleringsplan. Det vil spare tid og i større grad unngå diskusjoner mellom kommuner og utbyggere.
I dag kan det være flere reguleringsplaner for samme areal. Det kompliserer og forsinker prosesser. Jeg vil gjøre det enklere å oppheve planer, og sikre at det bare kan gjelde én plan på ett nivå for ett areal.

Tiltak for raskere byggesaksprosesser
Arbeidsgruppa foreslo en rekke tiltak for å styrke arbeidet med digitalisering av byggesaksprosessen. Jeg er enig med arbeidsgruppa at vi må fortsette å gjøre byggesaksprosessene raskere, blant annet ved å utvikle flere digitale løsninger. For å sette mer fart og kraft i arbeidet, har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) fått styrket sine budsjetter, både i statsbudsjettet for 2025, i revidert nasjonalbudsjett for 2025 og i statsbudsjettet for 2026.
Jeg følger opp alle forslagene til arbeidsgruppen som gikk på digitalisering av byggesaksprosessen. I revidert nasjonalbudsjett for 2025, styrket vi Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) med ti millioner kroner for å automatisere byggesaksprosesser. DiBK er nå i gang med å utvikle løsninger for automatisert vedtak for igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest for byggesaker. Videre har jeg gitt DiBK i oppdrag å utrede nasjonalt digitalt enevalg (dvs. krav om at alle digitale byggesøknader skal sendes inn gjennom DiBKs løsninger). I det pågående GeoLett-prosjektet utvikles det løsninger for deling av sektordata og digital selvbetjening. Prosjektet gjør det enklere for offentlige etater å dele temadata og enklere for kommunene å bruke de dataene de trenger i plan- og byggesaksprosessen. Prosjektet ‘Drømmeplan’ rulles også ut for fullt og stadig flere kommuner tar i bruk disse verktøyene som bidrar til mer forståelig og tilgjengelig planinformasjon, til nytte for både innbyggerne og kommunene.
Arbeidsgruppen foreslo også tiltak for raskere behandling av byggesøknader. Allerede før arbeidsgruppen leverte sine forslag, sendte vi på høring lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning. Vi jobber nå med å følge opp denne høringen.
Departementet vurderer også tiltaket som arbeidsgruppen har kalt «rett på byggesak». Dette kan ta bort et prosessledd, og kan gi raskere bygging i en del situasjoner.

Tiltak knyttet til tekniske krav
Arbeidsgruppen mener at dagens krav i byggteknisk forskrift i hovedsak er på et fornuftig nivå, og at det ikke er ønskelig å senke sikkerhetsnivå knyttet til for eksempel brann- og konstruksjonssikkerhet. Samtidig peker gruppen på enkeltkrav de mener er uhensiktsmessige og fordyrende. Departementet jobber derfor med et større arbeid med å forenkle og modernisere byggereglene. Vi tar med oss alle innspillene fra arbeidsgruppen inn i dette arbeidet.
Videre arbeid
Framover vil jeg vurdere flere av tiltakene fra arbeidsgruppa, og jeg vil lansere nye tiltak fortløpende. Det er derfor for tidlig å svare på spørsmålet om hvilke tiltak fra arbeidsgruppen som legges bort. Vi prioriterer de tiltakene vi mener har størst positiv effekt, minst negative sidevirkninger og kan komme på plass raskest. Noen få tiltak ser jeg imidlertid allerede nå at vi ikke kommer til å gjennomføre. Det gjelder for eksempel tiltaket om å gi tydelige frister for høringsinstansene ved offentlig ettersyn. Det følger allerede av dagens lovverk. Vi vil heller ikke gå videre med å pålegge kommunene å rapportere et måltall for boligreserve eller boligbygging. Vi trenger færre kommunale rapporteringskrav, ikke flere. Jeg vet at kommunene er opptatt av boligbygging, selv om de ikke må sende et tall inn til departementet årlig. Jeg mottok nylig en rapport om hvor store areal som er satt av til boligbygging. Den viser at norske byregioner med høyt utbyggingspress allerede har satt av mye areal til ny boligbygging. I disse kommunene anslår rapporten at så mye som 158 100 boenheter kan være klar for byggesaksbehandling. Det vil si at boligene er ferdigregulert eller ikke trenger en reguleringsplan.
Jeg vil fortsette å holde tett dialog med byggenæringen og kommunesektoren, for å sikre treffsikre forenklingstiltak som bidrar til at vi får fart på boligbyggingen.