Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Mener utenriksministeren at opprettelsen av DEKSA har bidratt til mer veiledning og effektiv saksbehandling i tråd med næringslivets behov, og gir norsk eksportkontrollregelverk og -praksis norsk industri samme konkurransevilkår som i andre europeiske land?

Begrunnelse

DEKSA (Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner) har et viktig samfunnsoppdrag. Ifølge egen hjemmeside skal DEKSA styrke arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner, gjennom internasjonalt samarbeid, mer veiledning, effektiv saksbehandling og samarbeid med andre nasjonale myndigheter. Norsk forsvarsindustri er avhengig av eksportmarkedene, og et tett industrisamarbeid med forsvarsbedrifter i andre NATO-land. En forutsigbar og effektiv eksportkontroll er derfor nødvendig for at Norge skal kunne ha en nasjonal forsvarsindustri, ikke minst i en tid med mye dynamikk og vekst i markedene. Det samme er et eksportkontrollregelverk og -praksis som sikrer at norsk industri ikke har dårligere konkurransevilkår enn forsvarsindustriene i andre europeiske land.

Svar

Espen Barth Eide: Med opprettelsen av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) har arbeidet med sanksjoner og eksportkontroll blitt styrket.

DEKSA har mer spesialistkompetanse, flere dedikerte ressurser og større kapasitet til forvaltningsoppgavene sammenlignet med da disse oppgavene lå i Utenriksdepartementet (UD). Etableringen av DEKSA har også bidratt til et sterkere felles fagmiljø innen eksportkontroll og sanksjoner og tilrettelagt for bedre koordinering med relevante aktører som Tolletaten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og andre nasjonale myndigheter.

Det er en omfattende prosess å etablere seg som et nytt direktorat, og det tar tid å rekruttere, lære opp og få på plass gode og effektive systemer og rutiner. Etter ett år ser vi at DEKSA leverer godt på mange av oppdragene sine, men at det også er flere utfordringer.

Jeg ser med bekymring på at saksbehandlingstiden for eksportkontrollsaker har økt, og at næringslivet og kunnskapssektoren rapporterer om for lang svartid på henvendelser og et fortsatt stort behov for veiledning. Innføringen av det nye saksbehandlingssystemet medførte dessverre økt saksbehandlingstid mens driften ble lagt om til dette systemet.

Dette er utfordringer som jeg tar på alvor og som følges opp i styringsdialogen mellom UD og DEKSA. UD har tett dialog med DEKSA om ressursbehov og prioriteringer for å få ned saksbehandlingstiden. UD har også kontakt med industrien for å forstå hvilke utfordringer de står i.

Samtidig er arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner mer omfattende og krevende enn tidligere. Risikoen vi ser for at aktører forsøker å omgå eksportkontrollregelverket via tredjeland og skallselskaper, gjør at vi må stille enda strengere krav til dokumentasjon og opplysning av søknader. Tempoet i forsvarsproduksjon og leveranser har økt betydelig og saksmengden øker.

Dette stiller krav om god balanse mellom sikkerhet, effektivitet og næringslivets behov for forutsigbarhet.

DEKSA jobber målrettet med å svare på de utfordringene som norsk industri og kunnskapssektor står i daglig. De jobber systematisk for å redusere saksbehandlingstiden og styrke veiledningen og samtidig ivareta sikkerhetspolitikken som det viktigste premisset for eksportkontroll.

DEKSA skal innen 1. mai publisere sin første årsrapport hvor virksomhetens drift i 2025 blir redegjort for.

Norske virksomheter skal kunne eksportere flerbruksvarer og forsvarsmateriell under forutsigbare rammebetingelser og være konkurransedyktige. Samtidig forvaltes eksportkontrollen i tråd med Stortingets 1959-vedtak og påfølgende presiseringer.

Norge følger de samme internasjonale eksportkontrollregimene som EUs medlemsland. EUs kontrollister er de samme som brukes i den norske eksportkontrollforskriften. Dette sikrer god koordinering og forståelse av eksportkontrollpraksis og -vilkår i europeiske og nærstående land. Norge deltar i de samme eksportkontrollregimene som nærstående land, hvor beslutninger tas ved konsensus. Vi jobber aktivt for ikke å undergrave hverandres kontroll og for å unngå å forskjellsbehandle næringslivet.