Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Når vil regjeringen fremme en lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, hvordan vil loven utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen i tråd med Stortingets vedtak i forsvarsforliket og hvordan vil regjeringen sikre at forsvarssektoren benytter lokale og regionale leverandører i påvente av nytt lovverk?

Begrunnelse

De siste årene har det vært en rekke mediesaker om at Forsvaret vraker lokale og regionale leverandører av alt fra ullsokker og kartanker, til stridsrasjoner, brød og poteter, til fordel for leverandører lengre unna eller utenlands. For å endre på dette og i stedet styrke totalforsvaret vedtok et enstemmig Storting i Forsvarsforliket at:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.»

Stortinget viste i denne forbindelse til at Forsvarets logistikkorganisasjon i flere anskaffelser viser til det ordinære regelverket for offentlige anskaffelser, hvor nærhet og beredskapsmessige konsekvenser ikke inngår som vurderingsgrunnlag. Enkelt sagt at konkurranser skal vinnes og tapes på pris, ikke av om stridsrasjonen kommer fra Troms, fra den andre kanten av Norge eller den andre siden av kloden.
Forsvarsdepartementet melder i Meld. St. 4 (2025-2026) at det forbereder forslag til en ny lov til forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, at det nedsatte en arbeidsgruppe til å utrede dette i 2024 og at departementet mottok arbeidsgruppens rapport 5. september 2025.
I rapporten står det å lese at regjeringen har besluttet å ikke innføre nye lover på dette området før EU har fullført prosessen med å oppdatere sin anskaffelseslovgivning, herunder Forsvarsanskaffelsesdirektivet (rapportens s. 409). Spørsmålsstiller vil derfor vite når regjeringen regner med å kunne legge fram et lovforslag, og stiller seg tvilende til om rikets beredskap har råd til å vente på vedtaksprosessen i EU.
En viktig del av handlingsrommet som Stortingets vedtak viser til, er anledningen som bla. artikkel 123 i EØS-avtalen gir til å unnta varer og tjenester til forsvarsformål fra EØS-avtalens bestemmelser, herunder tersklene for at kontrakter skal ut på anbud i hele EØS-området, og heller kan reserveres for lokale og regionale leverandører. Spørsmålsstiller vil vite hvordan regjeringen akter å utnytte det handlingsrommet både i den nye loven om forsvarsanskaffelser og i påvente av nytt lovverk.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Det er behov for store investeringer i Forsvaret. Dette betyr også store muligheter for små og mellomstore bedrifter rundt om i landet. Det er regjeringens ambisjon å tilrettelegge for at forsvarssektoren som en stor statlig innkjøper bruker lokale og regionale leverandører. Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg har i tildelingsbrev for 2025 og 2026 fått føringer om ivaretakelse og bruk av små og mellomstore bedrifter (SMB) i anskaffelser, som blant annet har lokale og regionale markeder i nord som referanse. Forsvarsbygg har en balansert tilnærming til å legge til rette for lokale entreprenører i tillegg til de store landsomfattende virksomhetene. Det har resultert i at mange oppdrag har gått til lokale leverandører. Tilsvarende er Forsvarsmateriell i gang med å dele opp egnede materiellanskaffelser slik at mindre regionale leverandører har mulighet til å delta i konkurransene. FD følger opp etatenes måloppnåelse for anskaffelser fra SMBer i styringsdialogen. Forsvarssektoren bruker betydelige midler i nord, noe som har ringvirkninger i regionen. Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell planlegger å investere/anskaffe for betydelige beløp i alle de tre nordligste fylkene i 2026.
Etatene får tilbakemelding fra tilbydere som ikke er vant med forsvarsmarkedet om at det er vanskelig å forholde seg til krav og prosesser ved anskaffelser til forsvarssektoren. Forsvarsmateriell bidrar derfor med kompetansebygging og informasjonsdeling som vil gjøre det lettere for industrien og mulige leverandører å sette seg inn i anskaffelsesprosessene. Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg bidrar også inn i ulike arenaer og møteplasser med industri i ulike regioner, og det er dialog med industrien om tiltakene som gjøres. Forsvarsbygg deltar aktivt på leverandør- og bransjeaktiviteter for å informere om sin rolle som oppdragsgiver, invitere til anbud og gjøre kjent hvilke konkurranser Forsvarsbygg skal ut med.
Når det gjelder den eksterne arbeidsgruppens forslag til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, pågår det en rekke regelverksprosesser i EU som påvirker den videre oppfølgningen av lovforslaget. EU kommisjonen har blant annet iverksatt en fullstendig revisjon av EUs forsvars- og sikkerhetsanskaffelsesdirektiv (direktiv 2009/81/EF), som lovforslaget er en implementering av. Det er uklart når denne revisjonen skal ferdigstilles. Jeg vil vurdere hvordan forslaget til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser skal følges opp når regelverksprosessene er vedtatt i EU.
Det er viktig å understreke at det foreligger et handlingsrom i regelverket til å hensynta nasjonal beredskap og sikkerhet. Den eksterne arbeidsgruppen har hatt et ekstra fokus i rapporten på å gi god veiledning til innkjøpere i forsvarssektoren om bruken av EØS-avtalen artikkel 123. Dette mener jeg vil bidra til at forsvarssektoren benytter handlingsrommet i EØS-avtalen i sine anskaffelser.