Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Norge har i dag eit høgt forbruk av sovemedisin og andre avhengigheitsskapande legemiddel.
Kva meiner statsråden bør gjerast for å redusere langvarig bruk av slike legemiddel, og for å sikre at pasientar med søvnproblem eller kroniske plager får behandling som gir betre livskvalitet og mindre risiko for avhengigheit?

Begrunnelse

Tal frå Folkehelseinstituttet viser at fleire hundre tusen nordmenn kvart år får resept på sovemedisin eller andre avhengigheitsskapande legemiddel. Mange blir også ståande på slike medisinar over lang tid.
For mange heng søvnproblem tett saman med kroniske smerter eller andre langvarige plager. Dårleg søvn kan forsterke smerte, redusere arbeidsevne og gå ut over livskvaliteten. Dermed kan fleire hamne i ein vond sirkel der nye reseptar blir den enklaste løysinga.
Samtidig er det kjent at fleire av desse legemidla kan gi biverknader som sløvheit, hukommelsesproblem og avhengigheit ved langvarig bruk. Det reiser spørsmål om pasientar som slit med både smerter og søvnproblem i tilstrekkeleg grad får hjelp til behandling som kan gi betre funksjon og livskvalitet over tid.

Svar

Jan Christian Vestre: Søvnproblemer og ulike smertetilstander er utbredt i befolkningen, og god behandling er viktig. Mange av de mest brukte legemidlene ved slike tilstander kan imidlertid også gi uheldige kort- og langtidseffekter, som redusert koordinasjon, økt risiko for fall, redusert kognitiv funksjon, ruspåvirkning, skadelig bruk og avhengighet. Det er derfor viktig at både lege og pasient har god kunnskap om slike legemidlers virkning og bivirkninger, og at det ved oppstart foreligger en behandlings- og nedtrappingsplan. Bruk av andre behandlingsmetoder bør også vurderes før avhengighetsskapende legemidler. Søvn og bruk av legemidler er et tema som fagmiljøene er opptatt av, blant annet finnes det kurs for allmennleger om søvn og søvnproblemer i klinisk praksis. På helsenorge.no er det etablert en egen nettside om søvn og søvnproblemer.
Det er derfor gledelig at utviklingen går riktig vei. Antall brukere av benzodiazepinliknende legemidler (de mest brukte sovemidlene, også kjent som z-hypnotika) er redusert med 10 pst. fra om lag 355 000 brukere i 2015 til 320 000 brukere i 2025. Tilsvarende er antall brukere av benzodiazepiner, som blant annet brukes for behandling av søvnvansker, for å dempe uro og angst og for å redusere muskelspenninger og kramper, redusert fra 255 000 brukere i 2015 til 216 000 brukere i 2025, en reduksjon på 15 pst. Samtidig er det fortsatt mange som bruker disse legemidlene over lang tid.
Som det framkommer av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, vil regjeringen legge til rette for at flere får behandling for legemiddelavhengighet, og at færre utvikler slik avhengighet. Som en oppfølging av meldingen har Helsedirektoratet blant annet lagt fram en handlingsplan mot overdoser, med en egen del knyttet til forebygging av overdoser som skyldes reseptbelagte legemidler. Selv om det overordnede målet med handlingsplanen er å redusere antall overdosedødsfall, er flere av tiltakene rettet mot å få ned problematisk bruk av slike legemidler, og å øke tilbudet og bruken av andre behandlingsmetoder enn legemidler, særlig ved langvarige smertetilstander som ikke skyldes kreftsykdom.
Et pasientforløp for smertetilstander blir nå innført i flere helseforetak, og skal etter planen omfatte hele landet i 2027. Pasientforløpene omfatter også fastleger og fysioterapeuter i kommunene. Målet er at flere skal få en tidlig avklaring av sin smertetilstand og dermed mulighet for behandling. Erfaringene fra blant annet Trondheim og St. Olavs hospital viser at forskrivning av opioider og avhengighet av opioider går ned. Samarbeid med Nav gjør at flere kommer tilbake til arbeid.
Til arbeidet med ny hjernehelsestrategi har vi fått innspill knyttet til viktigheten av god søvn for å fremme hjernehelsen. Arbeidet med strategien er i sluttfasen.
Helsedirektoratet vil om kort tid sende faglig oppdatert utgave av Nasjonal veileder for vanedannende legemidler på høring. Veilederen er først og fremst rettet mot leger, og hensikten er å gi faglige rammer for ordinering og rekvirering av vanedannende legemidler, samt bidra til å forebygge problematisk bruk og avhengighet.