Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvordan vil regjeringen bruke utdanningspolitikken mer aktivt for å bremse befolkningsnedgangen i Nord‑Norge og distriktene, når stabile og brede skoletilbud er en av de viktigste faktorene for om familier blir boende?

Begrunnelse

Distriktskommuner i Nord‑Norge opplever vedvarende befolkningsnedgang, og forskning og erfaring viser at stabile og relevante utdanningstilbud er en av de viktigste forutsetningene for at familier blir boende. Når utdanningstilbud svekkes eller blir mer uforutsigbare, øker risikoen for utflytting, særlig blant unge. For å motvirke denne utviklingen er det nødvendig at statsråden redegjør for hvordan utdanningspolitikken skal brukes aktivt som et distriktspolitisk virkemiddel.

Svar

Kari Nessa Nordtun: I mange norske kommuner og fylker er elevtallet synkende, og for flere av dem – også i Nord-Norge – vil denne utviklingen fortsette de første årene som kommer. Fra 2027 går ungdomskullene ned i hele landet. Kommuner og fylkeskommuner med vedvarende nedgang i folketallet og færre barn og unge kan få behov for å tilpasse tilbudene for å sikre et godt og bærekraftig tjenestetilbud på flere områder – herunder også i grunnopplæringen.

Det kan innebære omorganiseringer i barnehage-, skole-, helse-, kultur- og fritidstilbud. Slike vanskelige prioriteringsspørsmål kan være svært krevende, men det kan også flere steder være nødvendige diskusjoner for å kunne opprettholde både kvalitet og tilgjengelighet i tilbudene. Jeg har stor forståelse for de utfordrende beslutningene lokalpolitikerne må foreta i en slik situasjon og mener de er de beste til å foreta disse prioriteringene.

Regjeringens viktigste bidrag til distriktskommunene og fylkeskommuner med store distrikter, er å arbeide for gode rammebetingelser for kommunesektoren. Fra 2024 til 2025 var veksten i kommunesektorens frie inntekter om lag 15 milliarder kroner, og 2026 er de styrket med ytterligere om lag 8,3 milliarder kroner.

I denne sammenhengen vil jeg også nevne grunnskoletilskuddet, innført i 2022, som er en liten del av kommunens frie inntekter som gis med et fast beløp for hver kommunal grunnskole i kommunen. Formålet med tilskuddet var å støtte opp om tjenestene nær folk. Pengene er ikke øremerket og kommunen kan selv prioritere hvordan midlene brukes. Satsen i grunnskoletilskuddet er prisjustert og utgjør 583 234 kroner per skole i 2026. Fordelingen i 2026 er basert på antall skoler høsten 2024.

For ungdommer i videregående opplæring er utsikter til videre utdanning og arbeid viktig for beslutningene de tar om bosted, enten midlertidig for en periode i livet eller mer varig. Fylkeskommunene ble med ny opplæringslov i 2024 forpliktet til å vektlegge regionens arbeidskraftbehov i enda større grad når de dimensjonerer tilbudene i videregående opplæring i eget fylke. Fylkeskommunene er de som kjenner arbeidslivsbehovene i egen region best.

Regjeringen er opptatt av å finne fleksible løsninger som gjør det mulig at flere elever kan bo hjemme lenger. I Finnmark er det gjennomført forsøk med LOSA-modellen som gir elever i utkantkommuner tilbud om videregående opplæring på sitt hjemsted. Vi har nylig hatt på høring et forslag om å utvide adgangen til bruk av fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i den videregående opplæringen, i områder med lav bosetting og store avstander. Dette gjør det blant annet mulig for fylkeskommunene å tilby opplæring i tråd med opplæringsordningen LOSA som Finnmark fylkeskommune har gjennomført forsøk med i flere år. Vi jobber nå med oppfølgingen av høringen.

Videre vil jeg også vise til at vi viderefører tilskuddet på 15 millioner kroner til fleksible og desentraliserte tilbud innenfor yrkesfaglig videregående opplæring. Tilskuddet skal bidra til å gi flere et godt tilbud – selv om store avstander og spredt befolkning kan gjøre det krevende.

Ved å redusere studiegjeld kan unge og nyutdannede få en bedre økonomisk start hvis de bosetter seg i en distriktskommune. Fra 1. januar 2026 har vi innført en helt ny ordning for sletting av studiegjeld på 25 000 kroner per år for arbeidstakere i norske distriktskommuner (sentralitetssone 5 og 6). Fra samme tidspunkt har vi også doblet beløpet for mulig sletting i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms – fra 30 000 til 60 000 kroner per år. Erfaringene siden implementering viser at det er stor interesse for disse ordningene.

Regjeringen har også styrket fleksible og desentraliserte lærerutdanninger som et nøkkeltiltak for å øke tilgjengeligheten og rekrutteringen til læreryrket over hele landet – med særlig fokus på Nord-Norge. Disse utdanningsformene er spesielt tilpasset studenter som ikke kan bo nær campus eller følge et heltidsstudieløp, og treffer blant annet ansatte i barnehage, skole og SFO som ønsker å kombinere jobb med utdanning. At studentene ikke trenger å flytte bidrar samtidig til å sikre lokal og regional rekruttering.

Det er verdt å nevne at i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms er barnehage gratis for alle barn. Ordningen er et økonomisk løft for småbarnsfamilier og reduserer utgiftene betydelig – noe som gjør det enklere å etablere seg og bli boende

Avslutningsvis vil jeg også peke på at generelle tiltak som er rettet mot kommuner uavhengig av geografisk beliggenhet, kan ha betydning for kommuner i Nord-Norge. Et eksempel på et slikt tiltak er Utdanningsdirektoratets oppfølgingsordning for kommuner med svake resultater over tid. Flere kommuner i Nord-Norge har ønsket og fått tilbud om å delta i denne ordningen.