Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til klima- og miljøministeren
Dokument nr. 15:1765 (2025-2026)
Innlevert: 27.02.2026
Sendt: 27.02.2026
Besvart: 06.03.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Spørsmål
Sylvi Listhaug (FrP): Er klima- og miljøministeren orientert om de negative konsekvensene artikkel 29 i PPWR vil få for eksport av fersk, norsk sjømat, vår nest største eksportnæring og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å forhindre de negative konsekvensene?
Begrunnelse
Emballasjeforordningen (PPWR – Packaging and Packaging Waste Regulation) vekker stor bekymring i sjømatnæringen. Frykten er at forordningen vil stille krav til EPS-fiskekasser som gir dårligere matsikkerhet og økte kostnader. Hovedprinsippet er at emballasje skal gjenbrukes. For EPS-kasser er planen 40 pst. gjenbruk innen 2030, 70 pst. innen 2040, og for transport mellom egne virksomheter 100 pst. innen 2030.
Om lag 70 millioner EPS-kasser sendes årlig fra Norge til EU-markedet. Å hente disse i retur for gjenbruk vil være en stor og miljømessig lite hensiktsmessig operasjon, særlig fordi mulighetene for alternativ bruk nær kundene i EU er små. Det er også stor bekymring for matsikkerheten, blant annet risiko for kontaminering av listeria.
Sammen med EUMEPS, FEAP og Seafood Europe har Sjømat Norge gjennom 2025 brukt betydelige ressurser på å få unntak fra gjenbrukskravet for EPS-kasser. I stedet bør det legges opp til bedre gjenvinning, slik som i Danmark og Polen, der over 90 pst. av kassene gjenvinnes, i hovedsak til bygningsisolasjon.
Hovedinnsatsen har vært å synliggjøre miljø- og klimakonsekvensene av økt kassetransport og risikoen for kontaminering fordi kassene er krevende å få tilstrekkelig rene. Med bistand fra utredningsinstitutter i Brussel er det utarbeidet solide faglige rapporter som i oktober ble lagt frem for DG Environment, DG Mare og DG Sante.
I skrivende stund ser arbeidet ut til å kunne bære frukter, fordi det kan ende med at EPS-kasser klassifiseres som emballasje i direkte kontakt med matvarer og dermed unntas fra krav om gjenbruk.
Næringslivet opplever likevel at miljømyndighetene til nå ikke har tatt på alvor hvor store konsekvenser forordningen kan få for norske sjømatprodusenter, eller gjort jobben som forventes. Forordningen skal inn i norsk lov og kan skape store utfordringer for sjømatnæringen.
Det er avgjørende at sjømatnæringen og kasseprodusentene blir hørt og blir en aktiv del av veien videre. Problemstillingen ligner den bryggerinæringen står i med krav om gjenbruk av flasker vi i dag panter. Regjeringen har sagt at den vil ivareta bryggerinæringens interesser. Hvorfor ikke gjøre det samme for sjømatnæringen, Norges nest største eksportnæring etter olje og gass.

Svar
Andreas Bjelland Eriksen: EUs emballasjeforordning vil bidra til reduserte mengder emballasje og emballasjeavfall og en mer sirkulær verdikjede for emballasje. Forordningen gir viktige felleseuropeiske rammevilkår for norsk næringsliv.
Fiskekasser brukt av sjømatnæringen er omfattet av kravet til ombruk av transportemballasje i EUs emballasjeforordning. Økonomiske aktører som benytter slik emballasje skal nå mål om 40 % ombruk innen 2030, dette vil særlig bidra til å redusere mengden emballasjeavfall. Samtidig vil en overgang til ombrukskasser innebære endringer for næringen, blant annet i logistikk for retur og rengjøring av fiskekasser. Miljødirektoratet utarbeider nå høringsnotat og forslag til hvordan regelverket best kan gjennomføres i Norge, i tråd med rutiner for EU/EØS-arbeidet. Her vil de beskrive økonomiske og administrative konsekvenser av regelverket. For å sikre at vi har tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av ombrukskravet for transportemballasje, har Klima- og miljødepartementet understreket viktigheten av at Miljødirektoratet belyser dette godt i høringsnotatet. De skal peke på hvilke kostnader som vil oppstå som følge av ombrukskravet. Dette vil gi en god oversikt over konsekvensene av ombrukskravet for transportemballasje for sjømatnæringen og eksport av norsk sjømat, som grunnlag for vårt videre arbeid med regelverket.
Jeg er også kjent med at det finnes aktører som jobber med å utvikle ombruksløsninger for fiskekasser. Samtidig er jeg klar over at sjømatnæringen og produsenter av fiskekasser i isopor har hatt dialog med EU-kommisjonen, med bakgrunn i at de mener at fiskekasser bør få unntak fra ombrukskravet. Forordningen har en mulighet for at EU-kommisjonen kan utvikle underliggende regelverk som gir unntak fra ombrukskravene i artikkel 29. Norge følger denne diskusjonen tett.