Spørsmål

Hilde Grande (FrP): Hvilke konkrete og umiddelbare tiltak vil samferdselsministeren iverksette for å sikre Lofoten et tilgjengelig og funksjonelt flytilbud, nå – og på hvilken måte kan ministeren dokumentere at tidligere tiltak har hatt effekt, og at økningen i trafikk, særlig drevet av turismen ikke fortrenger lokalbefolkningens behov og hvordan ministeren ved å ikke iverksette ytterliggere tiltak kan garantere at manglende flykapasitet ikke skaper betydelige samfunnsmessige konsekvenser for , næringsliv, beredskap, helse for Lofotens befolkning?

Begrunnelse

Til tross for gjentatte lovnader og tidligere annonserte tiltak fra Samferdselsdepartementet for økt flykapasitet i Lofoten, kan det nå slås fast at disse ikke har hatt effekt. Kapasitetsproblemene i Lofoten er ikke bare uendret – de er forsterket. Kapasitetsproblemene og flytrafikken bare vokser, også vinterstid, Leknes er nå blitt Norges største kortbaneflyplass, og Svolvær den tredje største, uten at dette er fulgt av en styrking av rutetilbud eller økt tilgjengelighet og mobilitet for lokalbefolkningen.
Den kraftige veksten i flytrafikken, særlig drevet av turisme, har ført til at lokalbefolkningens behov for transport systematisk blir skjøvet til side. Pendlere, næringsliv, helsepersonell, pasienter, næringsliv og lokalbefolkning opplever daglig konsekvensene av et tilbud som ikke lenger fungerer. Dette skaper økende friksjon mellom turistnæringen og fastboende, utfordrer lokal beredskap og forsterker opplevelsen av at statlige myndigheter ikke forstår eller tar situasjonen alvor.
Det fremstår som et mønster at samferdselsministeren og departementets svar til ordførere, regionalt politiske nivå og lokalbefolkningen- begrenses til henvisninger om kommende anbudsprosesser, Nasjonal transportplan eller andre fremtidsorienterte prosesser som ikke løser den akutte situasjonen. Lofoten kan ikke basere sitt samfunnsliv på løfter om at «dette vil vurderes senere». Når tiltak ikke virker, når kapasiteten ikke øker, og når befolkningen i praksis mister sin mobilitet, må statsråden ta ansvar – ikke skyve problemet foran seg.
Lofoten har rettmessig forventninger om et likeverdig statlig luftfartstilbud, men som er blitt sterkt redusert og mindre tilgjengelig, og som ikke lenger er forutsigbart og tilpasset regionens reelle behov. Det er ikke lenger akseptabelt av statsråden å avfeie kritikken som om dette er «politisk støy». Dette er en alvorlig infrastrukturkrise for et av landets sterkest voksende lokalsamfunn- som samferdselsministeren, til tross for flere invitasjoner fra politisk ledelse i Lofoten, enda ikke har besøkt eller tatt på alvor å besøkt regionen for å sette seg inn i problemstillingene – som er mye større enn bare manglende kapasitet i flytilbudet, men del av et manglende sammenhengende transporttilbud i hele regionen, som ikke sees i sammenheng.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig