Spørsmål

Helene Røsholt (H): Når vil regjeringen fremme lovendringer for å følge opp vedtak 961 om henvisning til rådgivende enheter for russaker, og hvordan vil regjeringen sikre fremdrift i forebyggings- og behandlingsreformen – herunder styrket helsekompetanse, nasjonalt rusforebyggende program for barn og unge og veiledende materiell – i lys av kuttene på nesten 450 millioner til kommunalt rusarbeid, 24 millioner til frisklivs-, lærings- og mestringstilbud og 82 millioner til program for folkehelsearbeid i kommunene?

Begrunnelse

Forebyggings- og behandlingsreformen (Meld. St. 5 (2024–2025)) varsler en betydelig styrking av forebygging, tidlig innsats, helsekompetanse og samhandling mellom tjenester. I forliket om del to vedtok Stortinget vedtak 961 om hjemmel for henvisning til rådgivende enheter for russaker, men regjeringen har ennå ikke fulgt dette opp. Samtidig er det kuttet betydelige midler til kommunalt rusarbeid, frisklivs-, lærings- og mestringstilbud og folkehelsearbeid – ordninger som skal bidra til å realisere reformens mål.

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen la fram Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, del I (Meld. St. 5 (2024–2025)) høsten 2024 og meldingen uttrykker regjeringens politikk på rusmiddelfeltet innen helse- og velferdssektoren. Gjennom reformen vil vi forebygge bedre og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging.

Oppfølging av vedtak 961, om henvisning til rådgivende enhet for russaker, er under behandling i departementet, og regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. For framdrift og status på tiltak i Forebyggings- og behandlingsreformen viser jeg til for øvrig til omtaler i departementets budsjettramlegg, men opplyser om at det har vært aktivitet og igangsatt tiltak på alle reformens innsatsområder.

Kommunene kom betydelig styrket ut av budsjettforliket for 2026, med 3 milliarder i økte frie inntekter, samtidig som om lag 600 millioner er endret fra tilskudd til frie inntekter. Til sammen ble det innlemmet øremerkede tilskudd tilsvarende mer enn 1,6 milliarder kroner. Kommunene skal først og fremst levere tjenester og ikke bruke tid på søknader og rapportering. Dette er altså ikke et kutt, men et grep for å styrke den nære velferden og å ha tillit til de folkevalgte og de ansatte i kommunene. Kommunene må få mulighet til å tilpasse tilbud, hjelp og støtte i sine tjenester til sine lokale forhold. Kommunene skal gi gode tjenester til alle sine innbyggere, og midlene som kommunene får skal også gå til å kommunalt rusarbeid. Det er tydeliggjort i rammebrevet til kommunene.
Innlemminger et svar på at norske kommuner lenge har påpekt at styringstrykket fra staten er for stort. Innlemmingen bygger på et viktig prinsipp om at det er kommunen selv som vurderer lokale behov og selv velger hvordan de ivaretar disse behovene.

Uavhengig av tilskudd har vi bevilget 13 mill. kroner til å etablere det Nasjonale rusmiddelforebyggende programmet representanten viser til. Programmet skal styrke kunnskapsformidling om rusmiddelbruk og kvalitetssikre verktøy og metodikk i henhold til internasjonale standarder. Videre skal programmet bidra til økt bruk av kunnskapsbaserte metoder og tiltak i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Arbeidet med programmet er organisert under Helsedirektoratet, i nært samarbeid med Folkehelseinstituttet og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KORUS) Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge - Helsedirektoratet.

De rådgivende enhetene for russaker er finansiert over rammetilskuddet. Vi har mottatt utkast til nytt veiledende materiell for enhetene fra Helsedirektoratet som vi nå vurderer. Imidlertid er det lovendringer på gang som også berører enhetene som følge av Stortingets behandling av Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), jf. Innst. 518 L (2024–2025) og Lovvedtak 118 (2024–2025). Det er naturlig at vi avventer nytt veiledende materiell til dette arbeidet er ferdigstilt. Dagens veiledning til kommunene er publisert på helsedirektoratets nettsider Rådgivende enhet for russaker - Helsedirektoratet.

Både for det videre arbeidet med det nasjonale programmet og veiledende materiell og videreutvikling av de rådgivende enhetene, er KORUSene, i tillegg til Helsedirektoratet, viktige aktører for implementering og forankring i kommunene.