Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å få ned tiden det tar for å få autorisasjon for bioingeniører utdannet i utlandet, ut over å vise til helsepersonellplan 2040?

Begrunnelse

Flere saker i Dagens Medisin har pekt på mangelen på bioingeniører, og Statistisk sentralbyrå beregner at Norge vil mangle 2400 bioingeniører i 2035. Bioingeniører utdannet i utlandet må ofte gjennom en eller flere praksisperioder for å gå autorisasjon for å jobbe i Norge, en prosess som kan være svært tidkrevende, og fører til at sårt tiltrengt kompetanse står ubrukt. Også Helsedirektoratet selv vil ha ned saksbehandlingstiden.

Ifølge Dagens Medisin var det i 2025 og 2024 127 søknader om autorisasjon for bioingeniører utdannet i utlandet, mens i 2023 var antallet 108. Fagforeningen NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI) frykter for pasientsikkerheten ved flere sykehus landet over. Bakgrunnen er at flere tillitsvalgte har gitt tilbakemelding om mangel på autorisert helsepersonell, og at det ansettes personell med andre utdanninger i bioingeniørstillinger. Flere av helseforetakene melder om at de har problemer med å rekruttere og beholde bioingeniører, blant andre klinikksjef ved Diagnostisk klinikk ved Nordlandssykehuset. Det bekreftes også av Helgelandssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset.

OsloMet hadde inntil nylig en komplementerende utdanning med 90 plasser, som blant annet var ment for bioingeniører.

Fra sykehus, fagforeninger og utdanningsinstitusjoner har det blitt pekt på at det er behov for å få tilbake en komplementerende utdanning, få ned behandlingstiden i Helsedirektoratet og å vurdere nye måter å få bioingeniører med utdanning fra utlandet inn i norsk helsevesen på enn slik det er organisert i dag.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng uttaler til Dagens Medisin 24. februar at praksisplass ikke er en rettighet for utenlandsutdannede. Men det er et stort behov for bioingeniører i Norge, så selv om det ikke er en rettighet å få praksisplass, vil det være av stor nytte for helsevesenet både i kommuner og spesialisthelsetjenesten at vi har flere autoriserte bioingeniører i jobb i Norge.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er enig med representanten Toppe i at det er viktig å legge til rette for rask godkjenning av utenlandsutdannet helsepersonell. Mangel på helsepersonell er en stor utfordring i helse- og omsorgstjenesten, og helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land er arbeidskraft den norske helse- og omsorgstjenesten behøver. Bioingeniører med yrkeskvalifikasjoner fra andre land må ha norsk autorisasjon for å kunne utøve yrket selvstendig i Norge. Tildeling av autorisasjon skal bidra til å sikre at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse.

Helsedirektoratet er godkjenningsmyndighet for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. For bioingeniører med utdanning fra EU/EØS-området, må søker fremlegge kvalifikasjonsbevis som gir rett til å utøve yrket i et annet EU/EØS-land, for å få autorisasjon. Hvis det er vesentlige forskjeller i søkers utdanning sammenliknet med den norske utdanningen, eller hvis det er forskjeller i de lovregulerte yrkesaktivitetene som utføres av bioingeniører i Norge sammenliknet med bioingeniører i det aktuelle EU/EØS-landet, kan Helsedirektoratet pålegge søker å gjennomføre utlikningstiltak, eksempelvis en veiledet praksisperiode. Autorisasjon innvilges da hvis utlikningstiltaket gjennomføres og bestås.

For bioingeniører med utdanning fra utenfor EU/EØS-området (tredjeland), foretar Helsedirektoratet en vurdering av om vedkommende har bestått utenlandsk utdanning og eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning, og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring. Hvis Helsedirektoratet vurderer at eventuelle manglende kvalifikasjoner kan veies opp for med noe ekstra praksis, kan søker få tilbud om en ny vurdering etter gjennomført praksis. Tilbudet om praksis til tredjelandsutdannede, gjelder altså søkere som i utgangspunktet får avslag på sin autorisasjonssøknad, men som gis en mulighet til å opparbeide nødvendig kyndighet. Dette åpner for godkjenning av flere bioingeniører med utdanning fra land utenfor EU/EØS. Hvis søkeren anses som jevngod eller å ha nødvendig kyndighet, må søker også gjennomføre tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges: Norsk språk på nivå B2, og kurs i nasjonale fag. Disse tilleggskravene ble innført i 2017. Utlikningstiltak for EU/EØS-utdannet personell, og tilleggskrav for tredjelandsutdannede, bidrar til å sikre kvalitet i godkjenningsprosessene, og kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten.

Jeg vil understreke at når kandidater søker om praksisplass i tjenesten, må tjenestens kapasitet for å ta imot og veilede utenlandsutdannede kandidater alltid vurderes opp mot tjenestens kapasitet til å utføre sine lovfestede hovedoppgaver, som blant annet er pasientbehandling og utdanning av helsepersonell.

Kompletterende utdanning gir flyktninger og innvandrere mulighet til å bygge på sin tidligere utdanning slik at de kan oppfylle kvalifikasjonskrav i Norge. OsloMet fikk tildelt 90 studieplasser til kompletterende utdanning innenfor lærer-, helse- og realfag og teknologi fra 2016. De mottok også utviklingsmidler til oppbygningen av utdanningene i perioden 2016–2021. Siden 2022 har det vært gjennomført kompletterende utdanning for bioingeniører med utdanning fra tredjeland som ikke vurderes å være jevngod med norsk utdanning. Det har kun vært seks uteksaminerte fra 2023 til våren 2025. Det er OsloMet selv, i god dialog med praksisfeltet og andre relevante aktører som Helsedirektoratet, som vurderer hvordan midlene brukes best mulig for å utdanne kvalifisert personell på de ulike utdanningene. OsloMet har meldt at det ikke tas opp studenter til utdanningen i 2026.

Jeg arbeider kontinuerlig med å forbedre og effektivisere godkjenningsprosessene for utenlandsutdannet personell på en måte som best mulig ivaretar både hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, og hensynet til tilgang til arbeidskraft, i dialog med kunnskapsministeren. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet årlige oppdrag om forbedringer i godkjenningsprosessene, senest i 2025. De tidligere oppdragene har blant annet dreid seg om forbedringer i samarbeidet mellom Helsedirektoratet som godkjenningsmyndighet og universitets- og høyskolesektoren som faglig rådgiver for Helsedirektoratet i godkjenningsprosessene.

Jeg er kjent med at Helsedirektoratet har som prioritert mål å korte ned saksbehandlingstid for godkjenning av utenlandsutdannet helsepersonell. I tillegg til ovennevnte tiltak, jobber Helsedirektoratet med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.