Spørsmål

Harry Valderhaug (KrF): Hvordan følger Nærings- og fiskeridepartementet opp Stortingets ønske om et enhetlig, korrekt, og faglig forankret beregnings- og vurderingsgrunnlag for overlevelse for de ulike dyreartene i husdyrproduksjon, og hvordan sikrer statsråden at dette grunnlaget er tilpasset det biologiske risikobildet for hver dyreart, slik Stortinget har slått fast, og vil et tallfestet ambisjonsnivå for overlevelse gjelde for alt dyrehold?

Begrunnelse

Under behandlingen av Dyrevelferdsmeldingen våren 2025, sluttet et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre seg til flertallsmerknader om at «det i norsk dyrehold bør være en udiskutabel ambisjon om å sikre så høy overlevelse som mulig for alle dyrearter i matproduksjon. Ambisjonen om høy overlevelse bør omfatte all husdyrproduksjon. For kunne å realisere dette må beregnings- og vurderingsgrunnlaget for overlevelse i de ulike produksjonsfasene være enhetlig, korrekt, faglig forankret og tilpasset det spesifikke biologiske risikobildet for hver dyreart».
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mente også at «det er viktig at eventuelle nye krav til dyrehold vurderes nøye opp mot næringenes økonomiske bærekraft, og at det sikres en god balanse mellom strenge velferdskrav og muligheten for fortsatt utvikling og lønnsom drift. Når det gjelder havbruk, vil dette flertallet særlig understreke at denne næringen spiller en viktig rolle for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. God fiskehelse er avgjørende for velferden til akvatiske dyr, og det er viktig at tiltak for forbedret fiskevelferd tar hensyn til både biologiske, økonomiske og konkurransemessige faktorer». De samme partiene slo også fast at «det ikke er formålstjenlig å innføre en øvre grense for uakseptabel dødelighet».
Av dette følger det logisk at et tallfestet ambisjonsnivå for overlevelse, vil måtte gjelde alt dyrehold.
Sjømat Norge sendte for to måneder siden en henvendelse til Nærings- og Fiskeridepartementet (registrert mottatt 09.12.26) om mål for fiskedødelighet i havbruksnæringen, hvor de ber om avklaring på faktagrunnlaget for mål om overlevelse (dødelighet).
De siste 30 årene har havbruksnæringen sett en stabil og svakt nedadgående trend i tapstall. De to siste årene har overlevelsen gått ned med 15% ifølge Veterinærinstituttets tall. Og i januar i år, ble det registrert de laveste tallene for antall døde fisk i anleggene siden minst 2018 og muligens enda lenger tilbake.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen har i dyrevelferdsmeldingen gitt uttrykk for en ambisjon om å sikre høyest mulig overlevelse for alle produksjonsdyr fram til husdyrene skal slaktes. Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg svarer på spørsmålet ut ifra mitt konstitusjonelle ansvar for akvatisk husdyr-produksjon (akvakultur).
Regjeringen slo i Meld. St. 8 (2024-2025) fast at det skal være en målsetting å få dødelig-heten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Bakgrunnen for målsettingen er at regjeringen mener at dødeligheten for oppdrettsfisk har vært for høy over tid. Samtidig er det mange oppdrettere som klarer å holde dødeligheten lav også over tid. Det viser at mulig¬heten for forbedringer er klart til stede. Jeg mener derfor at det er viktig å uttrykke en klar målsetting om høyere overlevelse for å sikre bedre dyrevelferd. En slik målsetting innebærer ikke et regulatorisk krav om at all akvakulturproduksjon skal oppnå en lavere dødelighet enn fem prosent innen en viss tid. Å uttrykke en slik målsetting innebærer heller ikke å innføre en øvre grense for akseptabel dødelighet, noe regjeringen i dyrevelferdsmeldingen mente ikke var formålstjenlig.
Å redusere dødeligheten vil kreve målrettet innsats fra den enkelte oppdretter. Regjeringen ønsker å stille klare krav til kontinuerlig forbedring hos den enkelte oppdretter. Vi har nå forslag til ny forskrift om styring av akvakultur på høring. Forslaget legger til rette for mer moderne og helhetlig risikostyring, og en kontinuerlig forbedring i alle deler av driften. Den nye forskriften skal også gi myndighetene et bedre verktøy for oppfølging av havbruks¬næringen. Å sikre god dyrevelferd er næringsaktørenes ansvar, og en forutsetning for en bærekraftig og konkurransedyktig havbruksnæring.
Sjømat Norge er i sitt brev til departementet opptatt av om de anleggene som i dag oppnår lav dødelighet har ulik produksjonslengde, slaktevekt eller produksjonsstørrelse enn gjennomsnittet og hvor disse er plassert geografisk. Dette er interessante data for å vurdere om det er noe spesielt som karakteriserer en produksjon med lav dødelighet. Samtidig mener jeg at den enkelte aktør bør ha god nok kunnskap om risikopunkter i egen produksjon til å stadig kunne ta bedre valg for dyrene de har ansvar for. Dyr som har det godt er ofte friske, og friske dyr er mer robuste.
Representanten peker på behovet for et enhetlig, korrekt og faglig forankret beregnings- og vurderingsgrunnlag. Som påpekt i dyrevelferdsmeldingen mener regjeringen at aktører som driver med produksjon av matfisk av laks i sjø, har mulighet for å oppnå målsettingen. Det er imidlertid rom for forbedring i hvordan næringen rapporterer inn sine tall til myndighetene. Å etablere hensiktsmessige rapporteringskrav vil derfor styrke forvaltningens datagrunnlag. Dette prioriterer jeg.
Jeg mener at det ikke er nødvendig med vitenskapelige beregninger for å uttrykke politiske målsettinger om bedre dyrevelferd. Vi har i dag god mulighet til å følge med på utviklingen i dødelighet for den største delen av norsk akvakulturproduksjon. Fiskeridirektoratet legger ut månedlige innrapporterte tapstall på sine nettsider på produksjonsområdenivå. Veterinær-instituttet og Havforskningsinstituttet har i en årrekke beregnet dødelighetstall i henholdsvis Fiskehelserapporten og Risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Veterinærinstituttet har nå lansert applikasjonen «Laksetap» som viser interaktiv statistikk over tap og beregnet dødelig-het for oppdrettet laksefisk i sjøfasen. Tallene oppdateres kvartalsvis gjennom året og kan inndeles geografisk, både på fylkesnivå og produksjonsområdenivå. Her kan man blant annet se at i Nordland fylke var det 25 prosent av de produksjonssyklusene som ble fullført i 2025 som oppnådde en dødelighet under 6,5 prosent. Dette viser etter mitt syn at det er mulig å redusere dødeligheten.