Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan landbruksministeren synleggjere i sin heilheit i sitt svar dei fire omtalte vedlegga til Bernkonvensjonen, 1,2,3 og 4. og vise meg i klartekst grunnlaget for at ein hevdar at hjorten i Norge er freda , verna eller utryddingstruga og såleis er ein del av Bernkonvensjonen?

Begrunnelse

I svar på spørsmål nr 1592 ang termisk siktemidler til bruk på hjortejakt, svarer statsråden at Hjort er ein del av Bernkonvensjonen.
Etter søk på Bernkonvensjonen står:
- Konvensjonen setter strenge krav til vern av truede og sårbare arter.
På Miljødirektoratets sider står følgjande:

"Avtalen gjelder i første rekke vern av arter og områder som krever samarbeid mellom flere stater. Den legger særlig vekt på vern av truede og sårbare arter og dyrearter som vandrer over større områder."

Hjorten er i vårt land ein av dei mest tallrike dyreartane som slett ikkje verken er truga eller har fare for utrydding eller begrensninger gjennom jakt som ikkje er under kontroll av nasjonale myndigheiter pr i dag.
All beskatning av Hjorten er kvotestyrt gjennom lokale forskrifter og lovverk, derimot foreslår departementet ingen restriksjoner på til dømes revejakt, ei jakt på ein art som verken har begrensninger eller kvoter.
Statsråden svarer overhode ikkje på kva grunnlag som blir vektlagt, i ei beskatning av Hjorten som pr i dag er kvotestyrt og dermed overhode ikkje er utsatt for noko som helst fare for ukontrollert eller negativ utvikling av bestanden.
Det verkar både inkonsekvent og direkte ulogisk at beskatning av Hjorten som i dei aller fleste Hjortekommuner er slik at vedtekne kvoter som er satt etter eiga forskrift og etter grundig offentlig saksbehandling og vurderingar, er PROBLEMATISK å klare å ta ut.
Det er også i enkelte kommuner med svært store Hjorteproblemer åpna opp for fri kalveskyting, pga at stammen er ute av kontroll.
Att kommunane då skal bli pålagt enda meir byråkrati og må søke og dokumentere Hjortestammen sin utbredelse i Norge, er brått fantastisk, har ikkje departementet og direktorat fått med seg dei faktiske forhold ikring dette.
Statsråden viser ellers ikkje til eller svarar på det faktum at bruken av termisk kikkertsikter til jakt av Hjort, har redusert betydeleig feilskyting, og ettersøk, og har medført betydeleg bedring av retta avskyting, og dyrevelferd.
- Dette er områder som åpenbart er tema som har fokus i Bernkonvensjonen, men som tydeleigvis ikkje passar inn i departementet og direktorat sine oppfatninger av saka.
Det er heller ikkje lett å finne dei omtalte vedlegga 1,2,3 og 4 i Bernkonvensjonen som statsråden viser til.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Jeg vil først trekke frem at viltressursloven § 5 stadfester forholdet til folkeretten. Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers. Bernkonvensjonen ble vedtatt av Europarådet 19. september 1979. Konvensjonen ble ratifisert av Norge 27. mai 1986.
Videre vil jeg peke på at Bernkonvensjonens formål er å verne vill flora og fauna og deres naturlige leveområder, med særlig vekt på truede og sårbare arter, og arter og leveområder som krever samarbeid mellom flere stater og å fremme slikt samarbeid. Det er altså ikke slik at konvensjonen bare gjelder for vilt som er fredet, vernet eller utrydningstruet.
Konvensjonen opererer med lister over henholdsvis planter som er totalfredet (vedlegg I), dyrearter som er totalfredet (vedlegg II) og andre dyrearter som omfattes av konvensjonen uten at disse er totalfredet (vedlegg III).
I Bernkonvensjonen vedlegg III er «all species» av «Cervidae» listet opp. Det innebærer at alle arter av hjortedyr er omfattet av Bernkonvensjonen. Etter Bernkonvensjonen artikkel 7 er det altså ikke forbudt å drive jakt på eller fangst av arter som er angitt i vedlegg III, men eventuell jakt på, og fangst av slike arter må reguleres i tråd med forpliktelsene som følger av artikkelen.
Som jeg skrev i mitt svar på spørsmål 1592 den 23. februar 2026, oppstiller Bernkonvensjonen artikkel 8 et forbud mot bruk av alle metoder som er ikke-selektive for fangst og avliving av arter av vill fauna og bruk av alle metoder som kan forårsake at den lokale bestand av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, og især metoder beskrevet i vedlegg IV. I vedlegg IV er blant annet «kunstige lyskilder», «innretninger for å belyse byttet» og «sikter for nattjakt, bestående av innretninger for elektronisk forstørrelse eller overføring» listet opp som metoder som er forbudt ved jakt og fangst. Forbudet i artikkel 8 gjelder for arter opplistet i konvensjonens vedlegg II og III. Som jeg nevnte over, er alle arter av hjortedyr omfattet av konvensjonens vedlegg III. Artikkel 8, jf. vedlegg III og IV, innebærer altså et forbud mot bruk av blant annet «kunstige lyskilder», «innretninger for å belyse byttet» og «sikter for nattjakt, bestående av innretninger for elektronisk forstørrelse eller overføring» ved jakt på hjort. Jeg vil påpeke at forbudet gjelder selv om hjorten ikke er fredet, vernet eller utrydningstruet. Forbudet gjelder uavhengig av om bruk av termiske siktemidler kan være egnet til blant annet å redusere feilskyting, slik du skriver i begrunnelsen for spørsmålet.
Eventuelle unntak fra forbudet mot bruk av metoder i vedlegg IV, må oppfylle vilkårene som følger av Bernkonvensjonen artikkel 9. Disse gjorde jeg rede for i mitt svar på spørsmål 1592 den 23. februar 2026.