Spørsmål

Hans Edvard Askjer (KrF): Hvordan vurderer ministeren at ansatte i et statlig foretak som Statkraft kan få utbetalt om lag 40 millioner kroner for tradingvirksomhet i kraftmarkedet, samtidig som regjeringen har måtte etablere og finansiere omfattende prisregulerende ordninger mot kraftmarkedet - herunder fastprisordningen Norgespris til anslått kostnad på ca. 10 milliarder kroner p.a. - fordi markedsprisene i kraftmarkedet de siste årene har vært - og fremdeles er - altfor dyre og uforutsigbare for norske husholdninger og næringsliv å betjene?

Begrunnelse

Flere aviser har den siste uken skrevet om den best betalte direktøren i Statkraft, som i 2024 mottok 2,96 millioner pund, tilsvarende om lag 40,6 millioner kroner. I 2023 var tilsvarende godtgjørelse 2,72 millioner pund, tilsvarende om lag 35,7 millioner kroner.
Jeg bemerker at oppmerksomheten rundt bonusordningene allerede kom i 2022, da posten "andre ytelser" i konsernregnskapet tilsynelatende økte fra 920 millioner kroner til 2,26 milliarder kroner, i hovedsak som følge av det jeg har notert som "bonusutbetalinger". Jeg bemerker samtidig at selskapet senere har erkjent at ordningen kom ut av kontroll, og at de skulle sørge for endringer med virkning fra 1. januar 2023.
For 2024 har Statkraft like vel opplyst at samlede bonusutgifter innenfor "trading & origination" var 413 millioner kroner, at høyeste opptjente bonus for en ansatt trader i Norge var 15 millioner kroner, og at gjennomsnittlig bonus til ansatte tradere utenfor Norge var 2,3 millioner kroner. For 2025 bemerker jeg att på til det er opplyst at den største utbetalingen var 28,5 millioner kroner til en ansatt trader.
Statkraft er et norsk statsforetak og den mest sentrale aktøren i det norske kraftmarkedet. De siste årene har imidlertid markedet vært preget av ekstraordinære og uforutsigbare prisutslag og -variasjoner. I samme periode har regjeringen etablert og finansiert omfattende strømstøtteordninger. Fastprisordningen Norgespris er den siste, som ifølge kraftanalytikere kan koste staten over 10 milliarder kroner p.a.
I alt bes det det om statsrådens vurdering av om nivået på lønn, bonuser og godtgjørelser for ansatte i Statkraft i det hele tatt er forenlig med de overordnede sosiale målsettingene for energipolitikken, hensynet til legitimitet og tillit i befolkningen til et statsforetak, og statens rolle som eier av dette statsforetaket, Statkraft, sett i sammenhengen med et markedsbasert kraftsystem med beviselig altfor uforutsigbare, ekstraordinære prisutslag og -variasjoner, og regjeringens nødvendige, omfattende, statlige, prisregulerende ordning for å sikre mer forutsigbare og håndterbare strømregninger for folk flest.

Svar

Cecilie Myrseth: Denne regjeringen er opptatt av moderasjon, og staten forventer at godtgjørelse og andre insentiver i selskapet fremmer oppnåelsen av selskapets og eiers mål. Moderasjon i godtgjørelser er viktig for å ivareta selskapenes langsiktige interesser. For høye godtgjørelsesnivåer kan svekke selskapenes omdømme dersom de bidrar til urimelige forskjeller internt i selskapene eller i samfunnet for øvrig. Samtidig er det viktig å balansere hensynet til moderasjon med behovet for å tiltrekke seg og beholde kompetanse og erfaring på relevant nivå. Jeg legger derfor til grunn at hensynet til moderasjon skal ivaretas innenfor rammen av konkurransedyktige betingelser.
Statens eierskap i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av eierskapsmeldingen,
jf. Meld. St. 6 (2022–2023), som fikk bred støtte i Stortinget. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Det følger av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen at styret og ledelsen har ansvaret for forvaltningen av selskapet, herunder fastsettelse av nivået på godtgjørelser.
Åpenhet skaper forutsigbarhet og er viktig for at allmennheten skal ha tillit til at verdiene i det statlige eierskapet forvaltes på en god måte. Departementet som eier har oppfordret Statkraft til å utvise størst mulig åpenhet om sine bonusordninger. Her kan det være mange hensyn å ta, slik som personvern og konkurranseforhold. Det er styret som må gjøre vurderingene av graden av åpenhet selskapet kan utvise.
Som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet, offentliggjør Statkraft fra og med årsrapporten for 2024 blant annet samlet årlig bonusutbetaling, høyeste bonusopptjening for en enkelt medarbeider i Norge og gjennomsnittlig opptjening for ansatte utenfor Norge. Selskapet oppgir fra og med årsrapporten for 2024 også forholdet mellom høyeste totalutbetaling og medianlønnen i konsernet (godtgjørelsesgraden), som også gir innblikk i bonusordningene i selskapet.
Statkrafts handelsvirksomhet har de siste årene bidratt vesentlig til selskapets samlede resultater og utbytter til fellesskapet. Resultatene medførte imidlertid uforutsett høye bonusutbetalinger. Selskapet har tatt selvkritikk på dette og strammet inn ordningene med virkning fra 2023, noe vi har støttet.
Handelsvirksomhet innenfor energi er en spesialisert og konkurranseutsatt aktivitet, hvor resultatene i betydelig grad avhenger av de ansattes kompetanse og erfaring. Det er ikke uvanlig at spesialister i slik handelsvirksomhet har prestasjonsbaserte godtgjørelsesordninger, blant annet ut fra markedspraksis og konkurranseforhold.
Etter innstrammingene som Statkraft gjorde i sine ordninger, er det fortsatt slik at medarbeidere i denne virksomheten som oppnår svært gode resultater, og dermed bidrar til selskapets verdiskaping, kan oppnå bonusutbetalinger på nivåer som i allmenn sammenheng er meget høye.
Det følger av eierskapsmeldingen at statlig eierskap ikke urettmessig skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, enn for selskaper uten statlig eierandel. Etter mitt syn bør også selskaper hvor staten er eier kunne tilby konkurransedyktige ordninger for å tiltrekke seg og beholde nødvendig spesialistkompetanse. I den sammenheng opplyser Statkraft at selskapet vurderer bonusordninger på dagens nivå som nødvendige for å kunne være konkurransedyktige.