Spørsmål

Hilde Grande (FrP): Når kan reiselivsnæringen forvente en avklaring og harmonisering av hvordan dispensasjoner fra krav om drosjeløyve praktiseres på tvers av fylkesgrensene i Nord-Norge, slik at seriøse aktører ikke risikerer bøter når de transporterer egne gjester mellom Lofoten/Vesterålen og Evenes?

Begrunnelse

Nordland har derfor oversendt saken til Samferdselsdepartementet for tolkning, og informert næringen om at kjøring over fylkesgrensen nå skjer på egen risiko inntil statsråden avklarer spørsmålet.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Yrkestransportloven stiller krav om løyve for de som vil drive persontransport mot vederlag. Det finnes imidlertid enkelte unntak. Etter yrkestransportforskriften § 48 e kan fylkeskommunene gi dispensasjon fra kravet om drosjeløyve for transport av egne kunder og brukere til og fra aktiviteter som innehaver av dispensasjonen selv er arrangør av. Transporten må skje i tilknytning til selve arrangementet, og må være en underordnet tilleggsytelse til hovedytelsen.
Dispensasjonsadgangen er altså lagt til fylkeskommunen. Fylkeskommunen gis derfor frihet til selv å vurdere ut fra forholdene i eget fylke i hvilken grad det er ønskelig å gi dispensasjon. Jeg er kjent med at fylkeskommunene i nord fører ulik praksis på området. Der fylkeskommunen ikke ønsker å gi dispensasjon fra krav om løyve, kan det likevel gis fritak fra enkelte krav som følger av yrkestransportloven § 9, for eksempel fra krav om taklampe, taksameterkrav og sentraltilknytningsplikt. Så vidt departementet kjenner til er det en slik praksis som føres av for eksempel Troms fylkeskommune.
Nordland fylkeskommune har bedt om en vurdering av hvorvidt regelverket gir hjemmel for at en fylkeskommune kan gi en begrenset dispensasjon fra løyvekravet, for eksempel på bestemte strekninger. Samferdselsdepartementet vurderer denne henvendelsen og har i den forbindelse også bedt om å få Troms fylkeskommune sitt syn på saken. Uavhengig av om regelverket åpner for slik avgrenset dispensasjon, vil det være opp til den aktuelle fylkeskommunen om de ønsker å gi slik dispensasjon. Dersom fylkeskommunen ikke har gitt dispensasjon, gjelder altså kravet om løyve.
De som ønsker å drive persontransport mot vederlag, og som ikke har fått innvilget dispensasjon fra løyvekravet der de har tenkt til å kjøre, må skaffe løyve. De kan eventuelt søke om fritak fra for eksempel krav om taksameter, taklampe og sentraltilknytningsplikt. De risikerer ingen sanksjoner om de har slikt løyve.