Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva er utenriksministerens syn på USAs blokade av energi til befolkningen på Cuba og hva foretar Norge seg i denne situasjonen?

Begrunnelse

Nylig strupte Trump-administrasjonen den viktige importen av olje fra Venezuela, Cubas nære allierte. Blokaden har tatt situasjonen på Cuba fra vondt til verre. Nå varsler FN om en mulig «humanitær kollaps» på den karibiske øya. Cubanske myndigheter har aldri vært mer presset.
30. januar innførte Trump straffetoll mot land som selger eller skaffer olje til Cuba. Oljeblokaden har betydelig forverret en situasjon som fra før av var ille.
Cuba står foran en alvorlig humanitær krise, advarer landets helseminister. USAs oljeblokade gjør sykehus hjelpeløse og setter tusenvis av liv i fare.
Cuba har lenge slitt med et helsevesen preget av mangel på medisiner, utstyr og ansatte. Nå advarer myndighetene om at situasjonen har nådd et kritisk punkt. Ambulanser har problemer med å få drivstoff, og vedvarende strømbrudd forverrer situasjonen på sykehusene ytterligere, ifølge Euronews. Fredag opplyser Utenriksdepartementet at det frarådes reiser til Cuba som ikke er «strengt nødvendige».

Svar

Espen Barth Eide: Jeg viser til spørsmål 1695 og 1698 fra representanten Moxnes som begge omhandler situasjonen på Cuba.

Situasjonen i Latin-Amerika og Karibia er spent. Cuba befinner seg i en langvarig dyp økonomisk og sosial krise som i skrivende stund har gått over i en mer akutt fase. Landet befinner seg nå i en drivstoffkrise som fører til daglige omfattende strømbrudd og betydelige begrensinger i transport. Dette påvirker vannforsyning, belysning, distribusjon av varer, kjøling og kommunikasjon. Sykehusene varsler begrensninger i tjenester som ikke er akutte.

Norge har gitt uttrykk for bekymring for situasjonen i Cuba over tid. I høst stemte vi i likhet med 164 andre land for den årlige FN-resolusjonen om å avslutte USAs embargo mot Cuba. Vi har tatt opp vår bekymring både for den humanitære situasjonen og menneskerettighetssituasjonen i landet i flere fora. I kjølvannet av den siste tidens hendelser har vi uttrykt våre synspunkter også i bilateral dialog med begge parter. Dette vil vi fortsette med. Det gjelder nå å unngå en eskalering av situasjonen og at videre utfordringer løses gjennom dialog og innenfor rammene av folkeretten.

Når situasjonen nå er forverret for den kubanske befolkningen følger vi særlig med på utviklingen knyttet til matsikkerhet og helsevesenets kapasitet. Vi vil vurdere muligheter for å bistå ytterligere humanitært dersom behovene øker.