Spørsmål

Stian Storbukås (FrP): Vil statsråden vurdere å gjenbruke Ingøy-senderen i Finnmark som en bakkebasert reserve for tid og koordinering, eller annen beredskapsnyttig virksomhet?

Begrunnelse

Ingøy-senderen er planlagt tatt ned i 2026. Dagens samfunnskritiske systemer er ekstremt avhengige av presis tid og synkronisering. 5G og elkraft-forsyning er avhengige av satellitter (GNSS/GPS) og fiber for å fungere. Jamming og spoofing forstyrrer satellittsignaler, og har vært et økende problem i Finnmark. Ved utfall av dagens systemer mister vi kontroll over nødkommunikasjon og kraftnett.
Ingøy-senderen i Finnmark kan potensielt benyttes som bakkebasert reserve for tid og koordinering. Med 362 meter er dette Skandinavias høyeste byggverk, med unik dekning i nordområdene og Barentshavet. Den kan eksempelvis benyttes på prinsipper som LORAN-5G for robust, lavfrekvent tidsangivelse som utfyller moderne 5G-nett. Da får man en uavhengig kanal for tid og data når GPS og fiber svikter.
Riving av mast og sender fremstår som dårlig bruk av eksisterende infrastrukter, og lite gjennomtenkt i en tid hvor beredskap er viktigere enn noensinne. Bruken av masten bør vurderes på nytt som del av konseptet «Landbasert tid og koordinering».
For øvrig vises det til innlegg på Nordnorskdebatt.no fra ingeniørene Sundfær, Hoxmark og Liseter publisert 17.02.26.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg er enig med stortingsrepresentant Storbukås i at mange kritiske samfunnsfunksjoner i dag er svært avhengige av nøyaktig tid og synkronisering, og at satellittbasert posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT) i mange tilfeller benyttes som eneste kilde til nøyaktig tid. Dette utgjør en sårbarhet som vi som samfunn må håndtere.
Jeg har i tidligere svar på spørsmål fra representanten (spørsmål nr. 715 til skriftlig besvarelse, desember 2025) redegjort for hva regjeringen gjør for å håndtere samfunnets avhengighet av satellittbasert PNT. Jeg fremhevet at regjeringen har identifisert PNT som en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) og vil benytte virkemidlene i sikkerhetsloven for å sørge for nødvendig sikring av virksomheter, objekter og infrastruktur som er avgjørende for denne grunnleggende nasjonale funksjonen.
Jeg pekte også på at vi har igangsatt et omfattende utredningsarbeid knyttet til PNT-tjenester, bruk og avhengighet av slike tjenester i ulike sektorer, sårbarhet ved svikt i de satellittbaserte PNT-tjenestene samt tiltak for å redusere sårbarheten. Utredninger fra Forsvarets forskningsinstitutt og Menon Economics som vil foreligge om kort tid, vil gi bedre kunnskap om sårbarhet for svikt i satellittbaserte PNT-tjenester og mulige risikoreduserende tiltak.
I spørsmålet pekes det på behov for en bakkebasert reserveløsning for distribusjon av nøyaktig tid i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører nå en scenarioanalyse av manipulering av satellittbasert tid. Denne vil gi nærmere kunnskap om sårbarhet for manipulering (såkalt spoofing) av satellittbaserte PNT-signaler i ulike sektorer som er avhengige av nøyaktig tidsbestemmelse. Jeg vil også peke på at Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har utredet behovet for en nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid i Norge. I denne utredningen vurderes
ulike tekniske løsninger for distribusjon av nøyaktig tid som alternativ til satellittbasert PNT, og det anbefales en løsning basert på fibernett for distribusjon av nøyaktig tid i Norge. Etatene er gitt i oppdrag å utarbeide en plan for stegvis oppfølging av anbefalt løsning i utredningen.
Samlet sett mener jeg det pågående utredningsarbeidet vil sikre at vi har et bredt og solid kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan vi skal redusere samfunnets sårbarhet for bortfall eller manipulasjon av nøyaktige tidssignaler fra satellitt. Regjeringen vil følge opp disse utredningene i sitt videre arbeid med PNT. Det er imidlertid for tidlig å ta stilling til hva slags infrastruktur som benyttes ved ev. utbygging av en bakkebasert tjeneste for distribusjon av nøyaktig tid. Som på alle andre områder vil vi vurdere kostnader og nytte ved enkelttiltak.