Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Kan statsråden redegjøre for eierskapet for denne veien?

Begrunnelse

Eiendoms- og ansvarsforholdene for veistrekningen mellom Tjønnbakken og Spranget i Sel kommune framstår som uklare. I dokumentasjon fra Arkivverket fremgår det at fjellstyrene i Sel og Nordre Kolloen historisk har hatt eiendomsretten til veien, og at A/L Tjønnbakkvegen gjennom en avtale fra 1976 ble gitt disposisjonsrett til drift og vedlikehold av veistrekningen fram til parkeringsplassen ved Rondane nasjonalpark.
I tillegg viser korrespondanse mellom Statskog, fjellstyrene og lokale aktører at det over tid har vært flere ulike avtaler, organisatoriske endringer og overgang av arkivmateriale som gjør det krevende å få full oversikt over det formelle eierskapet. Statskog opplyser også at eldre arkivserier knyttet til eiendom og statsallmenning delvis befinner seg hos Statskog selv og ikke er avlevert til Arkivverket, noe som ytterligere kompliserer klarleggingen av eierskap og ansvar.
Veien har stor betydning for både næringsdrift og friluftsliv, blant annet som adkomstvei til Rondane nasjonalpark.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Spørsmålet er begrunnet slik:
«Eiendoms-og ansvarsforholdene for veistrekningen mellom Tjønnbakken og Spranget i Sel kommune framstår som uklare. I dokumentasjon fra Arkivverket fremgår det at fjellstyrene i Sel og Nordre Kolloen historisk har hatt eiendomsretten til veien, og at A/L Tjønnbakkvegen gjennom en avtale fra 1976 ble gitt disposisjonsrett til drift og vedlikehold av veistrekningen fram til parkeringsplassen ved Rondane nasjonalpark. I tillegg viser korrespondanse mellom Statskog, fjellstyrene og lokale aktører at det over tid har vært flere ulike avtaler, organisatoriske endringer og overgang av arkivmateriale som gjør det krevende å få full oversikt over det formelle eierskapet. Statskog opplyser også at eldre arkivserier knyttet til eiendom og statsallmenning delvis befinner seg hos Statskog selv og ikke er avlevert til Arkivverket, noe som ytterligere kompliserer klarleggingen av eierskap og ansvar. Veien har stor betydning for både næringsdrift og friluftsliv, blant annet som adkomstvei til Rondane nasjonalpark.»
Statskog SF er et eget juridisk rettssubjekt. Foretaket følges opp av staten som eier i tråd med statens eierpolitikk, jf. eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023). I eierskapsmeldingen, som fikk bred støtte i Stortinget under behandlingen, fremgår det at statens eierskap skal utøves i tråd med selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom staten som eier og selskapets styre og daglig ledelse. Etter selskapslovgivningen er styret og daglig ledelse ansvarlig for forvaltningen og driften av foretaket.
Med dette som grunnlag er det ikke riktig av meg å vurdere eierskapet av en vei som går over Statskog SFs grunn, men heller vise til hva foretaket opplyser om saken.
I dette tilfellet dreier det seg om en vei som blant annet går over statsallmenning der Statskog SF er grunneier. Statskog SF viser til at Tjønnbakkvegen er en sommeråpen vei i Sel kommune. Den starter på privat grunn, før den passerer grensen til Sel og Nordre Kolloen statsallmenning. Veien fortsetter da ca. 2 km. inn i allmenningen, og til parkeringsplassen ved Spranghaugen. I tiltaksplanen for Rondane villreinområde er det foreslått at veien skal stenges permanent med bom på allmenningsgrensen, og parkeringsplassen legges ned. De som driver næring i området i dag, inkludert de som har allmenningsrett, får nøkkel til bommen slik at de fortsatt skal komme seg inn i allmenningen.
Statskog SF opplyser at de ikke har sett grunn til å avklare eierskap til selve veilegemet, ettersom de ikke ser at det har relevans for bruken eller ansvaret for drift og vedlikehold. Veglova kap. VII sine bestemmelser om ansvar, rettigheter og plikter knyttet til drift og vedlikehold av private veier kommer til anvendelse uavhengig av eierskap. Statskog har ikke vurdert at eierskap til veien medfører noen økonomiske fordeler, siden ansvaret for vedlikeholdet av veien er avklart gjennom veglaget og at loven ikke legger opp til at det kan kreves inn større beløp for bruk av veien enn det som trengs til vedlikehold og drift. Dersom noen ser et behov for å få avklart eierskapet vil det ved uenighet mellom brukerne måtte bringes inn for jordskifteretten. Det vil da være en forutsetning at jordskifteretten mener at den som har brakt saken inn for domstolen har en rettslig interesse i å få avklart spørsmålet.