Spørsmål

Erlend Larsen (H): Stortinget har tidligere påpekt på at nordisk samarbeid vil være det mest hensiktsmessige for å styrke de nordiske landenes forsyningssikkerhet og ikke minst for å styrke norsk matberedskap. Ref. Innst. 258 S (2023-2024). Dessverre har det skjedd lite siden den gang.
Når kan vi forvente å få en felles nordisk risiko- og sårbarhetsanalyse for forsyningssikkerhet for mat, og hva er status for regjeringens arbeid med dette?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2023–2024) vedtok Stortinget å be regjeringen ta initiativ til å utarbeide en felles nordisk risiko- og sårbarhetsanalyse for forsyningssikkerhet for mat. Vedtak 564, 30. april 2024. Dette i lys av Sverige og Finlands inntog i NATO, og nødvendigheten av å tenke forsyning og matsikkerhet i et langt bredere perspektiv enn hva dagens jordbrukspolitikk legger opp til.
Regjeringen skriver i Prop. 1 S (2024–2025) at Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil ta initiativ til, sammen med våre nordiske partnere, å vurdere hvordan en slik analyse kan innrettes. Det har snart gått to år siden vedtaket ble fattet, og 1,5 år siden regjeringen oppga at dette var noe de skulle ta initiativ til og vurdere. I løpet av den samme tiden har den geopolitiske situasjonen spisset seg til, og nødvendigheten av å styrke Norges tilknytning til våre nordiske naboer og Europa har økt.

Svar

Cecilie Myrseth: Som stortingsrepresentant Larsen påpeker har den geopolitiske situasjonen tilspisset seg de siste årene, og med dette er Finland og Sverige blitt medlemmer av NATO. Selv om deres inntreden fant sted under et geopolitisk krevende og urolig bakteppe, har den utvilsomt også bidratt positivt til å styrke samarbeidet og samholdet mellom de nordiske landene.
Jeg opplever at vi har et tett og godt samarbeid med våre nordiske kollegaer når det kommer til forsyningssikkerhet på mat. Dette skjer gjennom den løpende dialogen mellom de nordiske landene, både i bilaterale møter, i arbeidet under Nordisk ministerråd og i forbindelse med prosesser i andre internasjonale organisasjoner. Departementet deltok også i januar i en øvelse om forsyningssikkerhet i matvareberedskapen sammen med nordiske kollegaer i regi av Nordisk ministerråd.
Det er riktig, som representanten påpeker, at prosessen knyttet til den felles nordiske analysen har tatt noe tid. En medvirkende årsak er at departementet har ansett det som hensiktsmessig å avvente funnene fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sin rapport om mulige konsekvenser og tiltak ved krig i Norge og større forstyrrelser i globale verdi- og forsyningskjeder, før vi starter opp og vurderer innrettingen på den nordiske analysen. Jeg vil etter planen motta rapporten fra FFI 5. mars 2026.
Det er etter min vurdering mest hensiktsmessig først å gå gjennom og vurdere FFIs funn og konklusjoner om forstyrrelser i de globale verdikjedene, før vi eventuelt bruker dem som grunnlag videre. Når dette er gjort, kan vi sammen med Landbruks- og matdepartementet, slik anmodningen legger opp til, vurdere hvordan den felles nordiske analysen bør innrettes. Hensikten er å sørge for at analysen faktisk gir merverdi og svarer på de behovene vi har. Det er viktig at slike analyser bygger på et solid og relevant kunnskapsgrunnlag, slik at resultatene blir nyttige i det videre arbeidet. Dette blir særlig viktig når analysen skal utarbeides i samarbeid med flere nordiske land.