Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mener Statsråden at anskaffelseskompetansen i Helse Sør-Øst er tilstrekkelig til å håndtere anskaffelser i milliardklassen, når prosessene så langt har vært preget av rettstvister og svekket tillit blant aktørene som skal levere tilbud, og vil statsråden vurdere å stanse videre gjennomføring av anskaffelsen innen TSB – tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser – inntil rettslige prosesser er avsluttet og relevante NOU-er om helsereform og rusbehandling er ferdigstilt?

Begrunnelse

Anskaffelsene innen rehabilitering og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser) i Helse Sør-Øst, med en samlet verdi på om lag 30 milliarder kroner, har vært preget av betydelig uro, rettstvister og kritikk av gjennomføringen. Tingretten har behandlet flere midlertidige forføyningssaker knyttet til anskaffelsene, og deler av prosessene er senere annullert, samtidig som rehabiliteringsanskaffelsen er avlyst etter omfattende innsigelser.
Det har også vært varsler fra ansatte om alvorlige feil i anskaffelsesprosessene, og flere forhold har vært kjent for foretakets ledelse. Samtidig pågår viktige nasjonale utredninger, blant annet i Helsereformutvalget og Rusbehandlingsutvalget, som kan få betydning for framtidig behov og organisering av tjenestene.
For pasienter med ruslidelser er det avgjørende at anskaffelsene legger til rette for mangfoldige og faglig sterke behandlingstilbud, slik at den enkelte pasient får reelle valgmuligheter og best mulig behandlingsresultat. På denne bakgrunn reises det spørsmål om dagens styring og kontroll med anskaffelsene er tilstrekkelig, og om videre gjennomføring bør avventes til rettslige forhold og framtidige rammebetingelser er bedre avklart.

Svar

Jan Christian Vestre: Helse Sør-Øst RHF er den største helseregionen, og også den regionen med klart flest avtaler med private aktører. Helse Sør-Øst RHF gjennomfører årlig et betydelig antall anskaffelser av helsetjenester. Anskaffelsene følger regelverket for offentlige anskaffelser, og det stilles strenge krav til både forberedelse og gjennomføring av prosessene.

Det fremgår av formålsbestemmelsen i lov om offentlige anskaffelser at den skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Sør-Øst RHF om å redegjøre nærmere for hvordan arbeidet med anskaffelser er organisert i det regionale helseforetaket, og om de konkrete prosessene det vises til i spørsmålet. De har gitt følgende redegjørelse:

«For gjennomføring av anskaffelsene har Helse Sør-Øst RHF utarbeidet en prosesshåndbok for å:
- Samle og holde oversikt over de til enhver tid gjeldene retningslinjer og prosesser for Helse Sør-Øst sine anskaffelser av eksterne helsetjenester.
- Bidra til å sikre lik utøvelse av alle som arbeider med anskaffelser av eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst.
- Vise koblingen mellom arbeidet med anskaffelsesplan og arbeidet med anskaffelser av eksterne helsetjenester.

Helse Sør-Øst RHF har profesjonalisert anskaffelsesprosessene. Hver anskaffelse organiseres som egne prosjekter bestående av interne tverrfaglige ressurser. Prosjektleder i de store anskaffelsene har mange års erfaring og har i tillegg bakgrunn som advokat. I tillegg består anskaffeleseteamet av medarbeidere med kompetanse innen analyse, aktuell medisinsk faglig bakgrunn og økonomisk kompetanse. Juridisk avdeling er tett involvert i hele prosessen, og det foretas kvalitetssikring av ekstern advokat. For faglige vurderinger er det egne faggrupper med ressurser fra Helse Sør-Øst RHF og helseforetakene/sykehusene. Prosjektleder rapporterer til en styringsgruppe som ledes av administrerende direktør. Den består i tillegg av konserndirektør, fagdirektør og juridisk direktør. Konserndirektør har et særskilt ansvar for den løpende oppfølgingen av anskaffelsene. Anskaffelser med en betydelig økonomisk ramme forankres i styret i Helse Sør-Øst RHF.

Anskaffelsene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og spesialisert rehabilitering har det til felles at de har en betydelig økonomisk ramme, at det er etablerte avtaleforhold som har vart over lang tid, og at flere av avtalepartene har stor betydning for lokalmiljøet. Innen begge fagområder har det skjedd en faglig utvikling som innarbeides i anskaffelsene, og som fordrer endringer/tilpasninger i driften hos de private. Det er et stort engasjement for anskaffelsene, både politisk og i media, og avtale med Helse Sør-Øst RHF er for mange avgjørende for å opprettholde drift.

En anbudskonkurranse betyr at noen vinner og noen taper, og det kan være etablerte aktører som ikke får fornyet avtale med Helse Sør-Øst RHF, og som dermed må avvikle driften. Det er derfor forventet at det vil mottas klager i etterkant av tildeling, spesielt i de store anskaffelsene.

Innen TSB ble det gjennom klagebehandlingen oppdaget en uklarhet i konkurransegrunnlaget som Helse Sør-Øst RHF ved en feil ikke hadde oppklart. Helse Sør-Øst RHF mente feilen ikke kunne rettes på annen måte enn ved å avlyse anskaffelsen for de delytelser som var berørt av feilen. Konkurransen ble derfor avlyst. Tilbydere som ikke var enige i denne beslutningen, begjærte en midlertidig forføyning. Tingretten konkluderte med at konkurransegrunnlaget ikke var uklart, og at konkurransen derfor ikke skulle vært avlyst. Helse Sør-Øst RHF besluttet da å tildele i henhold til tingrettens kjennelse. Det kom deretter en ny begjæring om midlertidig forføyning, og tingretten mente denne gangen at konkurransen likevel skulle vært avlyst. Denne avgjørelsen ble påklaget, og ved ny behandling i tingretten opprettholdt de sitt standpunkt om avlysning. Endelig konklusjon var altså i samsvar med Helse Sør-Øst RHFs opprinnelige vurdering.

Saken innen TSB viser at det er ulike interesser hos partene, og at vinnere og tapere etter et anbud har ulike motiver for å få prøvd saken rettslig.

Anskaffelsen innen spesialisert rehabilitering er ikke avlyst. Flertallet i Stortinget har fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen straks stanse alle kontraktsinngåelser når det gjelder rehabiliteringsanskaffelser i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, avlyse anskaffelsen der kontrakt ikke er inngått og videreføre dagens avtaler fram til det er etablert faglig gode kvalitetskrav basert på et solid kunnskapsgrunnlag, pasientens behov og en langsiktig plan for ulike typer rehabilitering er lagt fram for Stortinget.»

Gjennom prosessen i Stortinget har det ikke kommet fram noe som indikerer at anskaffelsen ikke er gjennomført i henhold til gjeldende regelverk. Helse Sør-Øst RHF avventer hva et ev. oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet vil innebære.

Helse Sør-Øst RHF har mottatt varsler i forbindelse med anskaffelsene. Disse er håndtert i henhold til gjeldende varslingsrutine. Konsernrevisjonens konklusjon er at det ikke er avdekket kritikkverdige forhold.

I forbindelse med en ny anskaffelse innen TSB har Helse Sør-Øst RHF oppdatert behovsvurderingen fra 2022. Forebyggings- og behandlingsreformen og oppdraget om integrert ettervern har vært sentrale i arbeidet. Det har også områder som var i fokus etter forrige anskaffelse, inkludert kjønnsdelte tilbud.

Arbeidet med behovsvurderingen har vært ledet av assisterende fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, og i tillegg til andre interne ressurser, har fagpersoner fra helseforetakene og de private sykehusene samt brukere deltatt i arbeidet. Private leverandører, inkludert hovedorganisasjonene, samt helseforetakene ble invitert til å komme med innspill underveis i arbeidet. Den oppdaterte behovsvurderingen har vært behandlet i ulike fagforum i Helse Sør-Øst og i regionalt brukerutvalg. Behovsvurderingen er vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF. I etterkant av vedtaket i styret, er det gjennomført informasjonsmøter med private leverandører, hovedorganisasjonene og med aktuelle brukerorganisasjoner.

Det vil til enhver tid være en faglig utvikling og utarbeides nye føringer innen de enkelte fagområdene. Avtalene Helse Sør-Øst RHF nå har, er en kombinasjon av gamle og nye avtaler. Behovsvurderingen viser at kapasiteten i dagens avtaler ikke er tilpasset behovet i regionen, det kjøpes for mye av noe og for lite av noe annet (ROP for voksne). I tillegg er det begrenset hvor lenge Helse Sør-Øst RHF kan opprettholde de gamle avtalene som i hovedsak er fra 2012.»

Når det gjelder de utredningsarbeidene det refereres til i spørsmålet, så ligger de begge litt frem i tid. Rusbehandlingsutvalgetble oppnevnt 24. juni 2025. Formålet med dette utvalgets utredning er å sikre god kvalitet i tjenestene og rask tilgang til riktig behandling på best effektive omsorgsnivå. Utvalget skal gjennomgå og vurdere hvordan tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) bør innrettes og utvikles, herunder kapasitet, kvalitet, organisering og samhandling mellom offentlige og private aktører. Dette utvalgets arbeid kan åpenbart bli relevant for helseregionenes fremtidige anskaffelser av behandlingstjenester fordi anbefalinger om behandlingsnivå, pasientforløp og kvalitetskrav kan omsettes til tydeligere kravspesifikasjoner, mer målrettede anskaffelser og eventuelt endrede kontrakts- og oppfølgingsmodeller. Rusbehandlingsutvalget skal levere sin utredning i april 2027. Jeg vil komme tilbake til hvordan utredningen vil bli fulgt opp etter at denne har vært på høring. Det samme vil gjelde for Helserefomutvalget, som ble oppnevnt 29. august 2025. De skal levere sin utredning i november 2026, og jeg vil følge opp denne etter at den har vært på høring.

Jeg oppfatter at det er behov for å raskt få på plass nye tilbud i Helse Sør-Øst, bl.a. for å øke kapasiteten innen ROP og for å få på plass integrert ettervern i pasientforløpene. Det er i tillegg rettslige grunner for å få fornyet avtalene innen TSB. Det er derfor vanskelig å se for seg at denne anskaffelsesprosessen skal utsettes ytterligere i påvente av disse utvalgsarbeidene. Dette innebærer imidlertid ikke at det kan komme nye krav til Helse Sør-Øst RHF innen TSB etter de nevnte utvalgsarbeidene.

Jeg vil avslutningsvis få understreke at jeg oppfatter at Helse Sør-Øst RHF legger betydelige ressurser inn i gjennomføringen av sine offentlige anskaffelser, og merker meg også at disse prosessene er tydelig lederforankret og at man benytter ekstern kompetanse for å kvalitetssikre arbeidet. Det at noen velger å forfølge de offentlige anskaffelsene rettslig er, som også illustrert her, ikke ensbetydende med at det er gjort feil. Det er naturlig og legitimt at private virksomheter som taper i konkurranse med andre, og som står i fare for å måtte legge ned sin virksomhet, søker å følge opp alle mulige spor for å ivareta sine interesser.