Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Vil klima- og miljøministeren ta initiativ og forsikre seg om at Statsforvalteren, som skal gjennomføre verneplan prosessen i forbindelse med tiltak 47 Spranget, gjennomfører en grundig og bred konsekvensutredning som ivaretar både villreinfaglige forhold, næringsgrunnlag og forhold som berører lokalbefolkningen i området, og at det blir avsatt tilstrekkelig tid til dette arbeidet?

Begrunnelse

I departementets arbeid med tiltaksplan for Rondane villreinområde har klima- og miljøministeren vært opptatt av at tiltakene som foreslås skal ha tilslutning hos de forskjellige aktørene i og med at tiltaksplanen ikke er juridisk bindene, og at ingen av tiltakene som oppfordrer kommuner/fylkeskommuner, private aktører eller andre organisasjoner til å gjennomføre tiltak, er pålegg fra statens side. Statskog som grunneier har uttalt seg positivt til gjennomføring av tiltaket, men det er ingenting som tilsier at Statskog som grunneier har tatt initiativ til en slik prosess.
Tiltak 47 i tiltaksplanen for Rondane villreinområde er åpenbart et pålegg fra departementet og statens side som berører svært mange parter. Departementet har presisert at de er godt kjent med at utredningsinstruksen stiller krav til vurdering av virkninger statlige tiltak har for berørte parter. Det er ikke gjennomført i denne saken.
Det er også påpekt at Spranget ligger i et verneområde og at det er forvaltningsmyndigheten som etter verneforskriften regulerer hvilke tiltak som skal tillates og ikke for å ivareta verneverdiene. Det er også slått fast at det må vurderes om tiltaket i tillegg krever vedtak etter plan- og bygningsloven og andre lover.
Departementet påstår at de er godt kjent med hvilke konsekvenser de ulike tiltakene vil ha, både for villreinen og for lokalsamfunnet. Sel kommune er svært uenig i denne påstanden og vil ha saken bedre belyst. Det er åpenbart en stor mangel på kunnskap om hvilke konsekvenser tiltak 47 vil ha, spesielt konsekvenser som ikke angår villrein og som vil få følgekonsekvenser andre steder.
Det er svært uheldig at Klima- og miljødepartementet ikke tar initiativ til å belyse alle forhold i en så viktig sak.
Dette ble også slått fast av Rondane og Dovre nasjonalparkstyre 6, januar 2026 som fattet følgende vedtak:

«Nasjonalparkstyret ber Statsforvalteren om å gjennomføre konsekvensanalyser av de ulike alternativene.»

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Tiltak 47 er et tiltak som er avgjørende for mulighetene til å reetablere et viktig trekk på vestsiden av Rondanemassivet. Jeg har forståelse for at dette engasjerer sterkt lokalt. Av denne grunn, har vi derfor lagt stor vekt på involvering av berørte kommuner og aktører både før og under høringen av tiltaksplanen. I etterkant har jeg også hatt eget møte med Sel kommune om Spranget.
Det er viktig å understreke at tiltaksplanene for villrein er et styrings- og samordningsverktøy. De er ikke i seg selv juridisk bindende. Enkelt¬tiltak som krever vedtak etter lov eller forskrift må følges opp i ordinære prosesser.
Som en del av oppfølgingen av tiltak 47 har Statsforvalteren i Innlandet sendt på høring en utredning av to alternative endringer i vernebestemmelser og verneform for området Tjønnbakken–Spranget–Rondvassbu. Høringsdokumentet beskriver konsekvenser for ulike brukergrupper og ber om innspill på hvilke virkninger forslagene kan få for berørte interesser. Dette legger til rette for at både villreinfaglige forhold, næringsgrunnlag og lokale forhold belyses grundig før det tas videre beslutninger.
I forkant av høringen har Statsforvalteren også gjennomført møte med sentrale lokale aktører, blant annet Sel kommune, Sel fjellstyre, Tjønnbakkvegen SA og Mysusæter Vel. Dette kommer i tillegg til den involveringen som fant sted i arbeidet med selve tiltaksplanen.
Jeg er kjent med at Rondane–Dovre nasjonalparkstyre har etterlyst konsekvensanalyser av alternative løsninger. Statsforvalteren følger opp dette ved å utrede to konkrete alternativer og åpne for innspill både i forkant av og under høringen.
Når det gjelder utredning av konsekvenser for tiltaket, viser jeg til at Statsforvalteren har vurdert at de aktuelle endringene ikke utløser krav om konsekvensutredning etter gjeldende forskrift om konsekvensutredninger. Det innebærer likevel ikke at konsekvenser ikke skal utredes. Høringsprosessen og utredningsarbeidet er innrettet for å synliggjøre virkninger for villrein, friluftsliv, lokalt næringsliv og andre berørte.
Statsforvalteren viser blant annet til at tiltaket kan få konsekvenser for reiseliv, næringsliv og folks bevegelsmønstre. Det er krevende å forutsi alle ringvirkningene av tiltaket før det er gjennomført. Derfor peker statsforvalteren på at tiltaket må overvåkes, og at det må vurderes løpende om det også er behov for å iverksette tiltak i andre områder.
Jeg har tiltro til Statsforvalterens arbeid gjennomføres på en grundig og åpen måte, med tilstrekkelig tid til å belyse konsekvenser for både villrein, lokalt næringsliv og befolkningen. Innkomne høringsinnspill og utredninger vil bli nøye vurdert før det tas stilling til videre oppfølging.