Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Undervisningstida i småskolen har økt med hele 2 år fra 1990 til 20080 Hva koster de ekstra skoletimene som utgjør to skoleår til sammen for samfunnet per år?

Begrunnelse

Skoleforsker Elise Farstad Djupedal har i sin doktorgradsavhandling avdekka at undervisningstida i småskolen har økt med hele 2 år fra 1990 til 2008. Dette har skjedd ikke bare gjennom 6-årsreformen, men også ved at det er lagt til timer tilsvarende et skoleår. Statsråden har selv vist til disse tallene i media, blant annet i et oppslag i Aftenposten 5. oktober 2024. I intervjuet med Aftenposten kommuniserte statsråden også at dette kom med en kostnad, og at disse pengene kan brukes bedre andre steder i skolen.

Økninga i antall timer har i hovedsak skjedd for de minste barna, som tar støyten for skolepolitikere som vil vise handlekraft. Forskninga viser også at flere skoletimer ikke nødvendigvis fører til bedre resultater.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Minstetimetallet i grunnskolen er fastsatt i ordinær fag- og timefordeling, som er en del av læreplanverket i grunnskolen. For de fleste fag er timetallet angitt for hele barnetrinnet samlet (1.–7.). Unntakene er fagene norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag, hvor minstetimetall er fordelt mellom hovedtrinnene 1.–4. og 5.–7., men fortsatt ikke som egne timetall per enkelt årstrinn. Skoleeier må fordele timene på de enkelte årstrinnene innenfor disse rammene. I beregningen av kostnader i dette svaret, er det tatt utgangspunkt i skoletimer som til sammen utgjør to skoleår, ikke i de konkrete timetallsøkningene i perioden 1990 til 2008.
I 2026 er kostnaden for én uketime – det vil si én time undervisning hver uke i ett skoleår – på barne- og mellomtrinnet anslått å koste om lag 300 mill. kroner, uavhengig av fag. På ungdomstrinnet er én time til undervisning anslått å koste om lag 324 mill. kroner.
Det samlede minstetimetallet etter 7. trinn er 5 272 timer. Delt på syv årstrinn utgjør dette i snitt 753 timer per år, eller om lag 20 uketimer. Siden timetall for årstrinn fastsettes lokalt og antall uketimer gjerne øker gjennom opplæringen, vil dette være et gjennomsnitt som ikke nødvendigvis er beskrivende for samtlige årstrinn. Gitt en kostnad per uketime på 300 mill. kroner, anslås kostnaden for 20 uketimer – tilsvarende ett skoleår i snitt – på barne- og mellomtrinnet å være om lag 6 mrd. kroner. På ungdomstrinnet tilsvarer ett skoleår om lag 23 uketimer og anslås å koste om lag 7,5 mrd. kroner. Kostnaden for skoletimer tilsvarende to skoleår kan dermed anslås til om lag 12–15 mrd. kroner.
Å kutte et skoleår ved å utsette skolestarten ett år, vil innebære et år ekstra i barnehage for barna. Kostnaden for et ekstra barnehageår er om lag 13 mrd. kroner.
Hvis reduksjon i timer ikke tas ved å kutte et helt skoleår, vil innsparingen avhenge av på hvilket eller hvilke trinn timetallet reduseres, og om det vil påvirke oppholdstiden i SFO.
Jeg må understreke at tallene i dette svaret kun er grove og usikre anslag.
Avslutningsvis vil jeg vise til at regjeringen gjennom Plan for Norge har varslet at vi vil vurdere endringer i hvilke fag elevene har på ulike tidspunkt i grunnopplæringen og omfanget av hvert enkelt fag. Det er viktig for meg at vi greier å snu den negative utviklingen i skoleresultater, og jeg mener vi særlig må prioritere lesing, skriving og regning. Jeg har også merket meg at evalueringen av seksårsreformen peker på at det er for lite lek og for lite fysisk aktivitet for de yngste elevene.
Videre vil evalueringen av fagfornyelsen være et viktig kunnskapsgrunnlag i mitt videre arbeid. Det vil også vurderingen og anbefalingene fra det offentlige utvalget som utreder fellesskolens rolle i framtidens samfunn. En del av deres mandat er å vurdere om omfanget av grunnopplæringen og lengden på utdanningsløpet er hensiktsmessig. Dette utvalget skal avgi sin innstilling i august 2026.