Spørsmål

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV): Hva gjør statsråden for å sikre at arbeidet forenkling og effektivisering av plan- og byggesaksprosesser og oppfølging av arbeidsgruppens 72 forslag ikke forringer boligkvaliteten, gir dårligere bomiljøer eller går på bekostning av innbyggeres demokratiske innflytelse over boligutviklingen i sitt nærmiljø?

Begrunnelse

I april 2025 satt departementet ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skulle foreslå konkrete tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser. Arbeidsgruppa, bestående av representanter fra byggenæringen og kommunesektoren, leverte 72 forenklingsforslag i juni i 2025. Arbeidsgruppen besto av utvalgte representanter fra KS/kommunesektoren og NHO byggenæringen og representerte svært begrensede interesser. Gruppa har heller ikke vurdert hvilke sosiale og demokratiske konsekvenser tiltakene de foreslo vil kunne ha.

Svar

Bjørnar Skjæran: Norge trenger flere boliger som folk har råd til, og regjeringen ønsker å få fart på boligbyggingen. I februar 2025 la vi fram et mål om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Målet er forankret i regjeringens plan for Norge.
For å nå dette målet trengs et felles krafttak for å få fart på boligbyggingen. Som en del av arbeidet for økt boligbygging satte vi i april 2025 ned en arbeidsgruppe som skulle foreslå konkrete tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser. Arbeidsgruppa skulle ikke utrede samfunnskonsekvenser av forslagene, men kun komme opp med forslag som kan øke farten på boligbyggingen. Ansvaret for konsekvensvurderinger av statlige tiltak ligger hos staten. Forslag fra gruppa vi går videre med skal selvfølgelig følge ordinære prosesser, og for eksempel vil alle regelverksendringer både utredes og sendes på høring.
Regjeringen la i juni frem den nasjonale arkitekturstrategien «Rom for kvalitet». Strategien adresserer behovet for at by- og stedsutviklingen sikrer god bokvalitet i byer og nabolag, og er tett koblet til arbeidet for raskere plan- og byggesaksprosesser. Ambisjonen er at strategien bidrar til arkitektur med varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter. I arkitekturstrategien vektlegger vi at det ikke er noen motsetning mellom å være opptatt av å sikre kvalitet, samtidig som byggekostnader og tidsbruk i plan- og byggeprosessene skal holdes nede, disse hensynene må ses i sammenheng.
De bygde omgivelsene utvikles i samspill mellom lokalt selvstyre, statlige rammer, private initiativ og investeringer og innbyggermedvirkning. Kommunene er planmyndighet, og har ansvar for å ivareta en helhetlig samfunnsutvikling i sitt lokalsamfunn, inkludert gode bomiljø. Naboer og sivilsamfunn besitter ressurser og kunnskap om stedet og hensyn som bør ivaretas, og medvirkning i tråd med plan- og bygningsloven er viktig for å få fram lokalkunnskap og synspunkter på valg av planløsninger og prioriteringer. Arkitekturstrategien er et viktig startpunkt for videre innsats, og vi følger den opp med blant annet bedre samordning av statlige virkemidler, kompetansetiltak og ved å løfte forbilder med blant annet en ny statlig arkitekturpris, i tillegg til at vi vurderer utvikling av regelverket for mer effektive prosesser.
Stortinget har i dag vedtatt regjeringens lovforslag som gir kommunene mulighet til å fastsette planbestemmelser i arealplaner om at det i et utbyggingsområde for boliger skal benyttes borettslag som organisasjonsform. Muligheten til å fastsette planbestemmelser om borettslag vil gi kommunene flere verktøy for å påvirke boligsammensetning og bomiljø gjennom samfunns- og arealplanleggingen. Dette kan bidra til økt bostabilitet i områder med mange utleieboliger og høy flyttehyppighet.
Jeg har satt i gang en rekke tiltak for å få fart på boligbyggingen, samtidig som jeg er opptatt av at vi skal ha gode boliger og boligområder for framtiden. Det er flere hensyn og samfunnsbehov som må avveies når vi vurderer tiltakene. Vi skal ha de kravene vi trenger, på riktig nivå for å ivareta boligbygging med riktig kvalitet. I arbeidet vil jeg derfor lytte til innspill fra næringen, kommunene, interessegrupper og brukerne, både når det gjelder krav til prosesser og når det gjelder krav til selve byggverket.