Spørsmål

Remi Sølvberg (R): Kan statsråden redegjøre for hvilket handlingsrom samferdselsdepartementet har, både etter norsk lov og EØS-retten, til å regulere at utenlandske turister kjører på norske vinterveier?

Begrunnelse

Jeg lurer blant annet på om det er mulig å stille krav om gjennomført glattkjøringskurs før man kan føre motorvogn lovlig i Norge eller før utleieselskaper kan overlate bil til dem.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Antallet turister som kjører på norske vinterveier har økt betydelig de siste årene, særlig i Nord‑Norge. Mange av dem mangler erfaring med vinterkjøring, noe som påvirker både ulykkesrisiko, fremkommelighet og beredskap i områder med krevende kjøreforhold.
Det er forståelig at ulykker og utrygge situasjoner med utenlandske bilturister skaper frustrasjon og bekymring hos de som bor i de berørte områdene.
Det er samtidig slik at ulykker skjer med både norske og utenlandske sjåfører. Utfordringen handler i første rekke om erfaring, informasjon og situasjonsforståelse – ikke hvor sjåføren kommer fra. Det skal være trygt å kjøre på norske veier og det er nå tatt tydelige grep for å styrke trafikksikkerheten på norske vinterveier.
En bredt sammensatt innsatsgruppe ledet av Statens vegvesen har samlet sentrale offentlige og private aktører fra reiseliv, politi, kommune, næringsliv, leiebilbransjen og andre aktører som møter utfordringen i praksis. Målet har vært å utvikle et felles situasjonsbilde, legge til rette for datadeling og identifisere mulige tiltak både på kort og lang sikt.
Mandag 23. februar 2026 avholdt jeg et aktørmøte for å diskutere veien videre og få presentert konkrete tiltak som ulike aktører kan følge opp for å gjøre norske veier tryggere.
Vi styrker innsatsen på tre områder hvor det raskt kan settes inn tiltak på kort sikt.
Kontrollaktiviteten fra Statens vegvesen og Utrykningspolitiet økes. Det skal jobbes med felles standard på og utrustning av leiebiler, herunder informasjonsmateriell i bilene og refleksvester til alle i alle biler. Videre jobbes det med kunnskap og informasjon gjennom hele verdikjeden, herunder for bestillingsplattformer og kritiske kontaktpunkter som flyplasser, hoteller, turistinformasjon og leiebilkontor.
Innsatsgruppen vil også jobbe videre med sikte på mer langsiktige tiltak. Som del av dette arbeidet vurderes også mulige regulatoriske tiltak. Slike eventuelle tiltak må uansett ta utgangspunkt i våre internasjonale forpliktelser på området.
På samme måte som norske førerkort blir anerkjent uten tilleggskrav i Europa og i svært mange land i hele verden, så anerkjenner vi i stor grad førerkort utstedt i andre land.
Gjennom førerkortdirektivet i EØS-avtalen og vegtrafikkonvensjonene (Genève-konvensjonen av 1949 og Wienkonvensjonen av 1968), er Norge forpliktet til å anerkjenne førerkort til personer som besøker Norge fra de landene som er tilsluttet disse internasjonale avtalene.
Det vil da også være i strid med våre internasjonale forpliktelser å ikke anerkjenne førerkort fra disse landene, eller stille tilleggskrav som eksempelvis å dokumentere særskilt erfaring eller glattkjøringskurs.
Eventuelle særskilte kompetansekrav kan imidlertid være av frivillig karakter. Bilutleieselskaper står eksempelvis fritt til å tilby eller stille egne krav overfor sine kunder, herunder kurs eller demonstrasjon av vinterkjøreferdigheter dersom de ønsker det.
Jeg tar utfordringene med turister på norske vinterveier på største alvor. Kortsiktige tiltak med økt kontroll fra myndighetene og bedre informasjon til de som leier bil er viktige sikkerhetstiltak, men også et tydelig signal om at vinterkjøring i Norge krever kunnskap om forholdene.
Innsatsgruppen jobber videre med mål om å finne gode og nyttige tiltak – på kort og lang sikt – og som skal gjøre vinterveiene våre tryggere både for lokalbefolkningen og de utenlandske turistene. Jeg vil følge dette arbeidet tett videre og ser frem til resultatet av innsatsgruppens videre arbeid.