Spørsmål

Abid Raja (V): Hvorfor er ikke § 7 i Matrikkellova trådt i kraft og vil statsråden tydeliggjøre handlingsrommet for kommunen i § 19 i samme lov?

Begrunnelse

Norske kartdata er mange steder preget av inntegnede eiendomsgrenser med store avvik fra reelle grenser. Dette kommer av at mange grenser er tegnet inn i matrikkelen på bakgrunn av gamle dokumenter, unøyaktig digitalisering og mange andre forhold. Uklare grenseforhold kan ofte være gjenstand for uenigheter mellom for eksempel kjøper og selger av eiendommer, og kan medføre mye unødvendig tidsbruk som kunne vært spart dersom kartdataene ble oppdatert.
I Lov om eigedomsregistrering (martikkelloven) fra 2005 er de i paragraf 7 stilt krav til at korrekt oppmåling skal være gjort før salg/overdragelse/fradeling av eiendom kan gjennomføres, og paragrafen gir kommunene rett til å avgjøre om hvilke eiendommer som oppfyller vilkårene. Men så langt jeg kan se, er ikke §7 tredd i kraft, selv om det er over 20 år siden loven ble vedtatt. Implementering av denne paragrafen ville åpenbart kunne skapt økt framdrift i oppdatering av kartdata.
Hva er årsaken til manglende implementering, og planlegger statsråden å ta initiativ til at denne paragrafen kan tre i kraft?
Matrikkellovas paragraf 19 er derimot tredd i kraft. Denne gir i korte trekk anledning til at eiere og kommuner kan registrere avtalte grenser i matrikkelen uten full oppmåling.
Likevel hører vi at enkelte kommuner likevel ikke ønsker å føre paragraf 19-saker i matrikkelen. Dette oppleves som en uriktig tolkning av loven og bør oppklares.
Har kommuner anledning til å nekte å føre paragraf 19-saker i matrikkelen? Vil statsråden foreta seg noe for å tydeliggjøre handlingsrommet i denne paragrafen ovenfor kommunene?
Etter mitt syn ville disse endringene kunne satt fart på oppdateringen av kartene rundt i Norge, hvor det er svært mange utdaterte eiendomsgrenser, og redusert konfliktpotensialet i forbindelse med eiendomstransaksjoner betydelig.

Svar

Bjørnar Skjæran: Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og ved at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Loven har i den forbindelse regler om kartlegging og merking av eiendomsgrenser.
Jeg takker representanten Raja for at han trekker fram betydningen av at vi til enhver tid har gode ordninger for oppdatering av matrikkelen. Matrikkelen er en digital felleskomponent for offentlige og private brukere.
Ved opprettelse av en ny eiendom, skal den nye eiendommen merkes og kartlegges. Det skjer i form av en offisiell oppmålingsforretning. Det er også krav om oppmålingsforretning ved endringer av eksisterende grenser. I tillegg kan det holdes oppmålingsforretning for å klarlegge uklare eiendomsgrenser. I forbindelse med saker for jordskifteretten, er det jordskifteretten som står for merking og oppmåling av de berørte grensene.
Krav om fagkyndig oppmåling av eiendomsgrenser ble først innført for hele landet i 1980. Ettersom det i hovedsak bare er krav om oppmåling når det dannes nye grenser, er det derfor fortsatt mange eiendomsgrenser som mangler pålitelig kartlegging. For å bedre framdriften ble det tatt inn en bestemmelse (§ 7) i matrikkelloven som krever at alle grenser rundt en eiendom skal være oppmålt før det kan tinglyses hjemmelsoverganger på eiendommen. Dersom en eiendom som skal selges, mangler en eller flere oppmålte grenser, må disse grensene derfor som hovedregel klarlegges før eiendommen kan omsettes. Unntak gjelder blant annet ved arv og skifte og for svært store eiendommer. Et liknende krav var gjeldende i byene og enkelte tettsteder fram til 1980. Bestemmelsen (§ 7) ble ikke satt i kraft sammen med de øvrige bestemmelsene da matrikkelloven ble satt i kraft i 2010.
Spørsmålet om ikrafttredelse ble tatt opp i 2017 i forbindelse med behandlingen av Prop. 148 L (2016–2017). Departementet viste på den ene siden til at en innføring av § 7 er det eneste realistiske tiltaket for å få en relativt komplett eiendomsdel i matrikkelen. På den andre siden forutsetter en innføring at det foreligger tilstrekkelig oppmålingskapasitet slik at eiendomsomsetningen ikke påføres uholdbare transaksjonsomkostninger. Departementet pekte på muligheten for en gradvis innføring med utgangspunkt i kommuner med godt utbygd matrikkel og god oppmålingskapasitet. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av proposisjonen å innføre krav om autoriserte eiendomslandmålere. Autorisasjonsordningen ble gradvis innført med en overgangsperiode som gjaldt fram til 31. desember 2025. Departementet valgte å prioritere arbeidet med denne ordningen framfor en iverksetting av § 7.
For eldre grenser der det ikke tidligere har vært gjennomført noen oppmålingsforretning, kan partene sette opp en «stedfestingsavtale» seg imellom som dokumenterer hvor grensen går. Kommunen kan ta inn en referanse i matrikkelen til avtalen, jf. matrikkelloven § 19. Nærmere regler for ordningen framgår av matrikkelforskriften § 44. Det er blant annet et vilkår at avtalen ikke kan gjelde grenseendringer. Det er ikke noe krav om at avtalen skal være basert på fagkyndig oppmåling, men bruk av fagkyndig oppmåling åpner for å føre oppmålingsdataene fra avtalen inn i matrikkelkartet.
I utgangspunktet bør alle slike avtaler kunne få en referanse i matrikkelen, men kommunen kan avslå dersom avtalen er av en slik art at det vil være i strid med formålet med matrikkelen å ta inn en referanse til avtalen. Kommunenes organisasjon, KS, publiserte sommeren 2025 en utfyllende veileder om ordningen (fotnote1).
Departementet utreder for tiden bedre ordninger for sikker registrering, lagring og deling av opplysninger om fast eiendom, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet. Iverksetting av matrikkelloven § 7 er ett av tiltakene som blir vurdert i den sammenhengen. Bedre praktiske ordninger for å kunne hente inn opplysninger om stedfestingsavtaler etter matrikkelloven § 19, vil også bli vurdert.

--------------------------------------------

Fotnote 1.

https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/felleslosninger/verktoykasse-plan--og-byggesak/slik-registrerer-du-avtalte-grenser-og-rettigheter-i-eiendomsregisteret/