Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Vil utenrikstjenesten følge opp saken for å forsikre seg om at den norske statsborgeren som sitter fengslet i Spania, og som ikke lenger får tilgang til reseptbelagte medikamenter som han skal være avhengig av, får forsvarlig medisinsk oppfølging, samt på generelt grunnlag forsikre seg om at han får en rettferdig mulighet til å kjempe sin sak?

Begrunnelse

Jeg er blitt kontaktet av familien til en norsk statsborger som skal ha tilhørighet i fylket som jeg representerer, og som har bedt meg løfte denne saken.

Vedkommende det gjelder ble arrestert i Colombia i juli 2024 etter begjæring fra Spania. Han anklages for alvorlige forhold som han mener ikke er mulig ettersom han og familien hevder at han var i Norge på det aktuelle tidspunktet, og hevder han ikke har fått forklare seg om dette og at politiet ikke har bedt norske myndigheter om å verifisere dette. Dette er imidlertid ikke bakgrunnen for mitt spørsmål.

I september 2025 ble han overført til Spania. Han har gått på reseptbelagt medisin over lengre tid, og fikk også disse medisinene i det første fengselet han opphold seg på i Spania, men ikke der han nå er plassert. Han skal nå ha vært uten medisinene i mer enn 2 måneder, noe som skal utgjøre en stor belastning for han. Familien er bekymret for hans tilstand.

Svar

Espen Barth Eide: Jeg vil først si at jeg har stor forståelse for at dette er en svært vanskelig situasjon for fengslede og hans familie.
Utenrikstjenesten ved ambassaden i Madrid, konsulatet i Alicante, ambassaden i Bogotá og Utenriksdepartementet i Oslo har gitt konsulær bistand til den norske borgeren siden han ble arrestert i 2024. Dette gjør vi i samråd med fengslede selv, hans familie og lokale advokater.
Det er fortvilende for han selv og familien at han ikke får den medisinske oppfølgingen i fengselet familien beskriver han har behov for. Forholdene i utenlandske fengsler er imidlertid ofte dårligere enn i Norge. De som blir fengslet i et annet land kan ikke forvente annen standard under varetektsfengsling eller soning enn det som er vanlig i dette landet. I mange fengsler er det egne mekanismer som innsatte kan benytte seg av for å klage på soningsforholdene. En del av bistanden utenrikstjenesten gir i fengslingssaker er å gi råd om å skaffe seg en advokat. En lokal advokat vil kunne hjelpe den fengslede med hvor vedkommende kan henvende seg for klager på behandlingen i fengselet.
Utenrikstjenesten kan også bistå med å videreformidle fengsledes bekymringer, og har i denne saken ved gjentatte anledninger tatt opp hans medisinske behov overfor lokale myndigheter, som i alle tilfeller er ansvarlige for innsattes helse og sikkerhet.
Når norske borgere fengsles i utlandet er det alltid stedets lover og regler som kommer til anvendelse. Norsk utenrikstjeneste tar ikke stilling til skyldspørsmålet. På samme måte som norske domstoler ikke ville akseptert at et fremmed lands utenrikstjeneste intervenerer i en straffesak i Norge, er det heller ikke mulig for norsk utenrikstjeneste å blande seg inn i eller påvirke en straffesak i utlandet. Norske borgere må forholde seg til og følge beslutninger i rettsprosesser i landet man er i.
Jeg kan forsikre at denne saken – i likhet med alle saker der norske borgere fengsles i utlandet – har hatt og fortsatt har høy prioritet. Utenrikstjenesten vil fortsette å bistå i denne saken så lenge dette er ønskelig, innenfor rammene vi har for konsulær bistand, i tråd med føringer fra Stortinget.