Spørsmål

Ole Herman Sveian (Sp): Mener statsråden at dagens KILE-ordning, der nettselskapene ikke fritas for KILE ved planlagte, varslede utkoblinger i høyspentnettet, gir nettselskapene insentiv til å gjennomføre nødvendig vedlikehold, og tror statsråden redusert sats eller fritak fra KILE når utkoblingene er nødvendige for vedlikehold, oppgraderinger eller kapasitetsforbedringer kan være mer hensiktsmessig for kraftsystemet og nettselskapene?

Begrunnelse

Nettselskapene er i dag underlagt KILE-trekk også ved planlagte og varslede utkoblinger i høyspentnettet. Dette innebærer at selskapene straffes økonomisk selv når strømmen tas for å gjennomføre nødvendig vedlikehold og oppgraderinger som er avgjørende for driftssikkerhet, beredskap og økt nettkapasitet.
I en situasjon med stor belastning på kraftnettet og et økende behov for oppgraderinger, kan dagens ordning virke mot sin hensikt. KILE-belastningen kan føre til at nødvendige tiltak utsettes, til tross for at de på sikt vil redusere risikoen for uforutsette avbrudd og styrke forsyningssikkerheten. Det kan derfor være grunnlag for å vurdere om dagens regelverk i tilstrekkelig grad tar høyde for planlagte og varslede utkoblinger som gjennomføres for vedlikehold og oppgraderinger i kraftnettet, og om slike utkoblinger bør behandles annerledes innenfor KILE-ordningen.

Svar

Terje Aasland: KILE ordningen (kostnader ved ikke levert energi) er en ordning som gjør at nettselskapene må ta hensyn til kostnadene strømbrudd har for samfunnet når de planlegger drift og utvikling av strømnettet. Når det oppstår et avbrudd i strømforsyningen, beregnes et KILE-beløp som skal representere nettkundenes ulempe ved strømbruddet. Et nettselskap vil ha insentiver til å investere i nettkapasitet, gjøre oppgraderinger eller innføre andre tiltak, når kostnadene for samfunnet ved strømbrudd overstiger kostnadene ved tiltaket.
KILE-beløpet reduseres med inntil 50 prosent ved planlagte, varslede strømbrudd. Redusert KILE-beløp omfatter strømbrudd som følger av arbeid med vedlikehold og oppgraderinger, og beredskapsøvelser. Formålet er nettopp å sikre at nettselskapene gjennomfører nødvendig arbeid og øvelser, samtidig som ulempene for kundene blir så små som mulig. Ved fullt fritak fra KILE vil ikke nettselskapene ha like sterke insentiver til å holde avbruddene så korte som mulig.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har mulighet til å dispensere fra KILE-regelverket i særlige tilfeller. For eksempel ble det etter uværet Dagmar i 2011 dispensert fra regelverket for noen av nettselskapene som ble særlig rammet. Jeg er opptatt av at det skal være riktig balanse mellom nettselskapenes insentiver til å sørge for at strømbruddene blir så korte som mulig, og til å gjennomføre nødvendige beredskapstiltak og øvelser. RME arbeider nå med en gjennomgang av inntektsreguleringen og insentiver til å gjennomføre beredskapstiltak.