Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Hvor mange norske skattekroner er benyttet på Olje for utvikling, hvilke andre bistandsprosjekter pågår innenfor områdene energi, klima og miljø, i hvilke land og hvor mange skattekroner benyttes per prosjekt, og gis det noen form for kunnskap om energi til land som Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med, eventuelt er dette gitt tidligere?

Begrunnelse

Norge har frem til 2024 gjennomført bistandsprosjektet Olje for utvikling og har deltatt i ulike bistandsprosjekter innen energi og klima.

Svar

Åsmund Aukrust: Programmet Olje for utvikling var aktivt i perioden 2006-2024. Den samlede bistanden i denne perioden var på totalt 3,45 mrd. kroner. Totalbeløpet er beregnet på basis av kostnader knyttet til aktiviteter i 35 utviklingsland.
Energi, klima og miljø er alle prioriterte områder i utviklingssamarbeidet, og det gis støtte til mange prosjekter der dette inngår. Dette omfatter både prosjekter støttet under Programområde 03 Internasjonal bistand som er en del av Utenriksdepartementets budsjett, og prosjekter støttet under Programområde 12 Klima og miljø, som er en del av Klima- og miljødepartementets budsjett. For å svare på dette spørsmålet har jeg hentet informasjon fra Klima- og miljødepartementet, samt Norad, for å gi en så helhetlig oversikt som mulig. Jeg gjør oppmerksom på at Norad ikke er ferdig med kvalitetssikringen av bistandsstatistikken for 2025, og at enkelte unøyaktigheter kan forekomme.
Tabell 1 gir en oversikt over bistandsavtaler som var aktive per 1.1.2026, og der hele eller deler av støttebeløpet er allokert til områdene energi og miljø. Oversikten er basert på OECD-DACs standardiserte sektorkoder for energi og miljø. Oversikten inkluderer støtte til multilaterale organisasjoner og fond, med unntak av kjernestøtte. Den inkluderer også tapsavsetningen til statsgarantiordningen for investeringer i fornybar energi.
Tabell 2 gir en oversikt over bistandsavtaler som var aktive per 1.1.2026, og der hele eller deler av støttebeløpet er allokert til klima. OECD-DACs statistikksystem har ikke egne sektorkoder for klima. Oversikten er derfor basert på OECD-DACs policy markører for hhv klimatilpasning og utslippsreduksjon, og viser avtaler der disse er markert som enten hoved- eller delmål. Ettersom disse markørene går på tvers av sektorer, er det betydelig overlapp mellom tabell 2 og 1. Oversikten inkluderer støtte til multilaterale organisasjoner og fond, med unntak av kjernestøtte.
I tillegg til avtalene som fremgår av tabell 1 og 2, har Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) betydelige investeringer på disse områdene. Dette gjelder både investeringer gjennom Norfunds utviklingsmandat, Klimainvesteringsfondet og Ukraina-fondet.
Faglig samarbeid og kunnskapsdeling med offentlige institusjoner i utviklingsland på områder hvor Norge har relevant og etterspurt kompetanse, er en viktig del av utviklingssamarbeidet. Mange land er interessert i å lære fra norske erfaringer på energiområdet. Kunnskapsdeling var en sentral del av det avsluttede programmet Olje for utvikling. Det inngår nå i programmet Energi for utvikling, som skal bidra å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi i tråd med bærekraftsmål 7. Det finnes også andre prosjekter der kunnskapsdeling og faglig samarbeid om energi inngår.
Beslutninger om bistand til faglig samarbeid gjøres på grunnlag av etterspørsel og en konkret vurdering av hvordan våre erfaringer med særlig utvikling av fornybar energi og utslippsreduksjon kan være relevant. Ettersom vi nå snakker om utviklingssamarbeid, vil det omfatte land som ikke er NATO-allierte. Jeg vil presisere at denne formen for kunnskapsdeling gjøres forsvarlig, og for å tjene norske interesser knyttet til internasjonalt samarbeid om klima og miljø. Tilgang til energi er også av avgjørende betydning for jobbskaping og økonomisk vekst.

• Vedlegg i pdf-format