Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1604 (2025-2026)

Innlevert: 14.02.2026
Sendt: 16.02.2026
Besvart: 24.02.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): De nye opplysningskravene for norske varer i transitt (NVIT) har blitt midlertidig utsatt til 31. mars. Innføringen kan få store negative konsekvenser for grensekryssende næringsvirksomhet og logistikk særlig i Nord-Norge.
Hvordan jobber regjeringen for å sikre at norsk næringsliv ivaretas på best måte?

Begrunnelse

Regjeringen har lenge kjent til de nye opplysningskravene, blant annet til 6-sifret varenummer, og hvilke konsekvenser de kan få når de implementeres. Den midlertidige utsettelsen av kravene til 31. mars var nødvendig men mellomtiden bør ha blitt brukt nøye av regjeringen til å tilpasse regelverket til norske forhold slik at det er av felles interesse mellom landene og til beste for næringslivet og forbrukere. Are Kjensli i NHO logistikk og transport peker i en uttalelse på egne nettsider på at næringslivet ikke har IT-systemer på plass for å imøtekomme fristen 31. mars og han er bekymret for at store deler av forsyningene til og fra Nord-Norge vil måtte gå gjennom Norge. Som kjent er Norge delt i to jernbanemessig og veiene særlig fra Fauske og nordover er ikke egnet for å ta imot så stor trafikk, det er kapasitetsutfordringer allerede. Næringslivet selv frykter forsinkelser og økte kostnader for forbrukere i Troms og Finnmark særlig. Et eksempel på de berørte er Pleyms Transport som er etablert i 1969 og har 12-15 biler i kontinuerlig langtransport Oslo – Vadsø, Trondheim-Vadsø og distribusjon ut til hele Finnmark fra Vadsø.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringen er opptatt av å ivareta hensynene til norsk næringsliv og legge til rette for en mest mulig effektiv og smidig vareflyt både innenlands og over landegrensene.
En stor del av varetransporten mellom Sør‑ og Nord‑Norge skjer på jernbane og lastebil gjennom Sverige og Finland, som er et annet tollområde enn Norge. Varene blir da underlagt tollprosedyren transittering. Regelverket for transittering følger av Transitteringskonvensjonen, som Norge er tilsluttet og bundet av. Formålet med transittering er å gjøre grensepasseringen enklere og raskere for næringslivet. Ordningen er grunnlaget for at varer kan transporteres gjennom flere land uten at det må betales toll og avgifter før varene når bestemmelsesstedet. Dette forutsetter et felles regelverk som praktiseres likt i alle land som er avtaleparter til konvensjonen.
Tidligere leverte næringslivet kun svært overordnede opplysninger om varer som ble transittert mellom Sør- og Nord-Norge gjennom Sverige og Finland. Tollmyndighetene mottok derfor svært lite informasjon om disse varene.
Fra 21. januar 2025 stiller Transitteringskonvensjonen krav om at det oppgis et sekssifret varenummer for alle varer som transitteres. Formålet med kravet er blant annet å ivareta sikkerhet i forbindelse med at varer krysser landegrenser. Mer presise opplysninger om varer gjør det mulig for tollmyndighetene å gjennomføre treffsikre risikovurderinger, noe som er avgjørende for et trygt og effektivt transitteringssystem. Kravet gjelder for transporter mellom alle land i konvensjonsområdet – også når varer fraktes mellom Sør og Nord Norge via Sverige eller Finland.
For å gjøre overgangen til det nye kravet enklere for næringslivet, har regjeringen sørget for å gi aktørene tid til å forberede seg. Siden januar i fjor har det blitt praktisert en midlertidig ordning med et standard varenummer for varer som transporteres mellom Sør- og Nord-Norge i transitt via Sverige eller Finland. Denne ordningen har gitt næringslivet mer enn ett år til å oppdatere og tilpasse sine systemer.
Myndighetene har hatt løpende dialog med næringslivet i forbindelse med at konvensjonen stiller krav om sekssifret varenummer. Det ble tydelig kommunisert at den midlertidige ordningen ikke ville være varig, og at næringslivet derfor måtte tilpasse sine systemer for å oppfylle kravet. Næringslivet er i gang med å gjøre nødvendige tilpasninger for å etterleve regelverket. Tall fra Tolletaten viser at flere aktører allerede oppgir korrekt varenummer. Dette gjelder særlig aktører med ensartede varer, for eksempel fisk.
Kravet om sekssifret varenummer følger av Norges folkerettslige forpliktelser, og er en forutsetning for at varer fortsatt kan transitteres gjennom Sverige og Finland. Jeg har forståelse for at enkelte aktører fortsatt har utfordringer med å oppfylle det nye kravet. Tolletaten vil derfor fortsatt ha tett dialog med næringslivet blant annet gjennom informasjons- og veiledningsmøter, og vil følge opp berørte aktører slik at de får bistand til å etterleve regelverket.
Jeg er oppmerksom på de særskilte utfordringene som er knyttet til postforsendelser. Postforsendelser involverer svært mange aktører, deriblant mange privatpersoner. Mange av disse vil ikke være klar over at varene de sender skal gå via Sverige eller Finland. De vil også ha store utfordringer med å oppgi korrekt varenummer. På denne bakgrunn vil jeg fortsette arbeidet med å finne en løsning for postforsendelser.