Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1569 (2025-2026)
Innlevert: 12.02.2026
Sendt: 13.02.2026
Besvart: 20.02.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marit Vea (V): Kan regjeringen bekrefte at revidert avfallsforskrift kapittel 7 pålegger produsentansvarsselskapene å hente og fullt ut finansiere all plastemballasje som kommunene samler inn fra husholdningene, i alle landets kommuner, og at dette praktiseres i tråd med regelverkets intensjon?
Produsentansvaret skal sikre at kostnadene ved plastemballasje bæres av dem som setter plast på markedet – ikke av husholdningene. Ordningen er et helt sentralt virkemiddel for å redusere plastbruken og sikre høy materialgjenvinning. Fra 1. juli i fjor trådte revidert avfallsforskrift i kraft, med skjerpede krav til produsentansvar for emballasje. Forskriften fastslår at produsentene skal dekke nødvendige kostnader knyttet til håndtering av emballasjen de selv setter på markedet.
Likevel melder kommuner og renovasjonsselskaper om betydelig usikkerhet i møte med produsentansvarsselskapene. Det gjelder særlig om selskapene er forpliktet til å hente plast i alle kommuner, om de må hente all plastemballasje kommunene er pålagt å samle inn, og hvordan «kommunens nødvendige kostnader» skal forstås i praksis.
Uklarhetene svekker kommunenes forhandlingsposisjon og skaper risiko for at husholdningene fortsatt subsidierer produsentene gjennom renovasjonsgebyret. Beregninger viser at dette kan utgjøre om lag én milliard kroner årlig på landsbasis. Dersom regelverket åpner for geografisk «cherry picking» eller for at produsentansvarsselskapene kan bestride kommunenes faktiske kostnader, undergraves både forurenser betaler-prinsippet og insentivet til å redusere plastbruken. Det haster med en tydelig avklaring. Kommunene står i krevende forhandlinger, og uten klarhet risikerer man at plast går til forbrenning fremfor materialgjenvinning – med økte klimautslipp og økte kostnader for innbyggerne som resultat.

Andreas Bjelland Eriksen: Produsenter skal etter avfallsforskriften kapittel 7 dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra emballasje de setter på det norske markedet. Utvidet produsentansvar gjelder for emballasje produsentene selv setter på markedet, og ikke det som kommer fra for eksempel grensehandel eller gratispassasjerer, og produsentene skal kun dekke nødvendige kostnader. Det vil altså være noen kostnader kommunene må få dekket gjennom kommunale avfallsgebyr.
Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet, og produsenten skal sikre innsamling både i tettbygde og mindre tettbygde strøk. Det er imidlertid ikke krav om å samle inn fra alle landets kommuner. Produsenten skal minimum samle inn nok emballasjeavfall til at de når kravene til materialgjenvinningsgrad for emballasjeavfall.
Miljødirektoratet har en viktig rolle med å veilede om disse kravene, og med å føre tilsyn med at de overholdes. De har veiledning om kravene på sine nettsider og fører årlig kontroll med overholdelse av sentrale plikter i dette regelverket. Miljødirektoratet oppdaterer nå veilederen, slik at det skal bli tydeligere hvilke kostnader produsentene har plikt til å dekke. Avtalene mellom kommunene og produsentansvarsselskapene er privatrettslige avtaler, og miljømyndighetene har ingen rolle i forhandlingene om disse.