Spørsmål

Trine Fagervik (Sp): Helseforetakene har allerede etablerte organer for dialog med kommunene uten en spesialkanal for de mest privilegerte – nemlig helsefellesskap.
Mener helseministeren at dagens organer for dialog mellom helseforetak og kommuner ikke er tilstrekkelige og på hvilken måte bidrar dette O6-samarbeidet med HN til bedre samhandling og likeverdige tjenester for innbyggerne i alle landsdelens over 80 kommuner?

Begrunnelse

Sist uke signerte Helse Nord og kommunesamarbeidet O6 en samarbeidsavtale med formål om å styrke samhandlingen om gode helsetjenester i Nord-Norge. Med utgangspunkt i en felles forståelse av overordnete utfordringer helsetjenestene står i, skal samarbeidet fremme en konstruktiv og tillitsbasert dialog i saker der partene har sammenfallende eller ulike syn på hvilke løsninger som er best. Det heter videre at samarbeidet skal gi partene innsikt i hverandres strategiske planer og mulighet til å gå innspill til disse. Helse Nord har et særskilt ansvar for utfordringene i hele Nord-Norge. Det er derfor essensielt å holde en god dialog med de over 70 kommunene i landsdelen for å sikre at de 54 % av nordnorske innbyggere utenfor de største byene skal få likeverdige helsetjenester. Her er ikke de seks største kommunene representative
Samarbeidsavtalen beskriver at det skal avholdes to kontaktmøter årlig, der O6 er representert med ordfører og administrativ ledelse på helseområdet og HN er representert med styreleder, administrerende direktør og direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt.
Helseforetakene har allerede organer for dialog med kommunene uten en spesialkanal for de mest privilegerte – nemlig helsefellesskap.
Bladet Vesterålen beskriver godt i sin leder av 10.02.26:

«Nord-Norge er steder som Øksfjord, Andørja, Skjomen, Dverberg, Gisløya, Fjærvoll, Holmstad, Jerpvoll og Grunnfør. Her er nøttene som må knekkes for at det nordnorske helsevesenet skal gi likeverdige tilbud. Her skal ambulansen komme fram i tide, enten på hjul eller med rotor. Her skal et fullt bemannet lokalsykehus være innenfor rekkevidde.»

Vil samarbeidet mellom O6 og HN gi likeverdige tjenester, - på land, hjul, kjøl eller rotor, for innbyggerne på Vega, i Hattfjelldal, Røst, Træna, Hamarøy, Evenes og Moskenes, for ikke å snakke om Sørøya og Karasjok. Det gjenstår å se om et samarbeid med de seks kommunene med de lengste avstandene til dagens helsetjenester vil bli møtt like varmt og invitert til bords av HN om de tar initiativ.

Svar

Jan Christian Vestre: Et hovedgrep i Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023) var at det skulle opprettes 19 helsefellesskap mellom kommuner og sykehus med utgangspunkt i helseforetaksområdene. I helsefellesskapene er det representanter fra helseforetak, kommuner, lokale fastleger og brukere som møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. De regionale helseforetakene er ikke part i helsefellesskapene.
Jeg har forelagt representant Fagerviks spørsmål for Helse Nord RHF, som har avgitt følgende svar:
«Helse Nord RHF inngikk 3. februar en samarbeidsavtale med O6, et kommunesamarbeid mellom de seks største byene i Nord-Norge: Alta, Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø og Rana.
Når Helse Nord RHF har inngått samarbeid med O6, er det etter initiativ fra de seks bykommunene sist høst og videre dialog der begge parter kom til at en samarbeidsavtale ville være formålstjenlig. Formålet med avtalen mellom det regionale helseforetaket og 06 er å styrke samhandlingen om gode helsetjenester i hele landsdelen.
Representanten Fagervik peker på helsefellesskapene som et etablert organ for dialog mellom helseforetak og kommuner. I Nord-Norge er det helsefellesskap i opptaksområdene til Helgelandssykehuset HF, Nordlandssykehuset HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og Finnmarkssykehuset HF.
Helsefellesskapene er den viktigste arenaen for å utvikle samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Regionale helseforetak har ingen plass eller funksjon i helsefellesskapene, men helseforetakene som inngår i fellesskapene, driver operativt og leverer helsetjenester på oppdrag fra de regionale helseforetakene. Det er derfor naturlig at dialogen om konkrete samhandlingstiltak foregår på det nivået.
Helse Nord RHF arbeider på et mer overordnet nivå og kan ha samarbeidsrelasjoner og avtaler tilpasset ansvaret det har som regionalt helseforetak, slik det har for eksempel med landsdelens fylkeskommuner, universitetene og Hæren.
Selv om det arbeides godt i helsefellesskapene, er det mulig å arbeide på flere kanter for å styrke samarbeidet om bedre helsetjenester i Nord-Norge. Det som ifølge det regionale helseforetaket talte for at et samarbeid med O6 ville være hensiktsmessig og overkommelig, var at dette kommunesamarbeidet dekker alle fylker i landsdelen og ser utviklingen av hele landsdelen som sitt formål. Byene som inngår, har også viktige regionale funksjoner.
Avtalen er fra Helse Nord RHF sin side ikke inngått ut fra en tanke eller forutsetning om at O6-kommunene er representative for regionens 80 kommuner. Samarbeidet er heller ikke ment å erstatte kontakt eller redusere omfanget av dialog med andre av landsdelens kommuner. Helse Nord RHF skal revidere sin regionale utviklingsplan dette året. I arbeidet med revisjonen planlegger Helse Nord denne våren å invitere seg til helsefellesskapene for å presentere arbeidet, inngå i dialog og få innspill, i tråd med sine lovpålagte oppgaver. Kommunene vil også senere kunne gjøre sin innflytelse gjeldende i en høringsrunde.
I andre sammenhenger hvor det er ønskelig og nødvendig å ha kontakt med et større antall kommuner med ulik befolkningsstørrelse, geografisk beliggenhet m.m., vil Helse Nord RHF etablere dialog med kommunene på en formålstjenlig måte, for eksempel gjennom regionråd eller KS regionalt.»
De regionale helseforetakene og helseforetakene er pålagt å samarbeide med og involvere kommuner og andre samarbeidsaktører i plan- og utviklingsarbeid (jf. helseforetaksloven § 41 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e). Det er også tydelige føringer for involvering av andre relevante aktører i arbeidet med utviklingsplanene.