Spørsmål

Bjørn Larsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke reelle økonomiske besparelser som faktisk er oppnådd etter nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset Mosjøen, når det tas hensyn til økt ambulansebruk, behov for kapasitetsøkning i Sandnessjøen og Mo i Rana, samt etablering av intermediærpost og andre kompenserende tiltak?

Begrunnelse

Nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset Mosjøen ble blant annet begrunnet med forventede økonomiske gevinster. I beslutningsgrunnlaget ble det anslått en årlig besparelse på om lag 45 millioner kroner, men det ble samtidig understreket at estimatene var beheftet med betydelig usikkerhet.
I etterkant har flere forhold oppstått som kan påvirke regnestykket betydelig. Økt ambulansebehov var forutsatt som et avbøtende tiltak, og det ble lagt til grunn merkostnader knyttet til drift av nye ambulanser. Samtidig viser erfaringer og dokumentasjon at transportavstandene har økt kraftig og at ambulansetjenesten har fått en større belastning, noe som innebærer både økte driftskostnader og større ressursbruk.
Det er ikke ansatt tilstrekkelig ambulansepersonell og de kjører svært mange km mer enn før 1.oktober 2025. Ant. km. er nesten 3-doblet, taxibruk er økt, og AML-brudd har skutt i været.
Videre har flytting av aktivitet ført til økt press på sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana. Det er pekt på behov for investeringer i kapasitet, ombygging og bemanning for å håndtere økt pasienttilstrømming. Slike tiltak gir direkte økonomiske konsekvenser, samtidig som eventuelle effekter på ventetider, liggetid og ressursbruk kan påvirke de samlede kostnadene over tid.
I tillegg er det lagt opp til etablering av en intermediærpost i Mosjøen, som alene representerer en betydelig investering og driftskostnader. Sammen med ny ambulansestasjon og styrking av prehospitale tjenester er dette tiltak som er nødvendige for å kompensere for bortfall av akuttfunksjoner, men som samtidig reduserer eller kan oppheve den økonomiske gevinsten ved strukturendringen.
Flere analyser har pekt på at dersom man tar høyde for økte transportkostnader, investeringer, økt liggetid og kapasitetsutfordringer ved mottakende sykehus, kan det se ut til at tiltaket gir økte kostnader.
På denne bakgrunn er det behov for en oppdatert og samlet vurdering av om de økonomiske forutsetningene som lå til grunn for vedtaket faktisk er oppfylt, eller om kostnadsøkningene i etterkant har spist opp de antatte gevinstene.

Svar

Jan Christian Vestre: Sykehusstrukturen på Helgeland har vært diskutert over flere tiår. Diskusjonen har vært med bakgrunn i målet om å kunne tilby sikre robuste fagmiljøer og forsvarlige helsetjenester til befolkningen på Helgeland.
Helgelandssykehuset HF har over tid hatt en særlig utfordrende situasjon, både når det gjelder bemanningssituasjonen og avvik fra budsjett. Beslutningen om strukturendringen var viktig, slik at sykehuset kan komme videre med å omstille og utvikle tilbudet for framtiden. Bakgrunnen for behovet for endringer ved Helgelandssykehuset HF var dermed ikke primært knyttet opp til økonomi. Helgelandssykehuset HF beregnet imidlertid økonomiske konsekvenser av strukturtiltaket, og har lagt til grunn at endringene skal ha en forventet årseffekt på 45,8 mill. kroner, som gir en månedseffekt på 3,8 mill. kroner.
Helse Nord RHF opplyser at Helgelandssykehuset HF har som mål å være transparent på økonomiske effekter av tiltaket, da dette er av stor offentlig interesse. Effekten av den strukturelle endringen vil derfor i perioden oktober 2025 til og med august 2026 rapporteres som et eget kapittel i den månedlige virksomhetsrapporten til styret i Helgelandssykehuset HF.
Helgelandssykehuset HF sin styresak 112-2025 Virksomhetsrapportering november 2025 har et eget kapitel 8 - Rapportering funksjons- og oppgavedeling. Rapporteringen her viser at resultateffektene er hhv 3,6 mill. kroner i oktober og 3,8 mill. kroner i november 2025. Helse Nord RHF har i tillegg opplyst at resultateffekten utgjør 3 mill. kroner i desember måned. Dette vil framkomme i virksomhetsrapporten for desember måned som skal behandles i styret for Helgelandssykehuset HF den 24. februar i år.
Dette innebærer at rapporteringen tilsier at effekten av endringene er om lag i tråd med det som var beregnet. Helse Nord RHF viser også til at de økte kostnadene i prehospital klinikk er inkludert i den totale forventede effekten for helseforetaket. Etableringen av intermediærpost, med tilhørende finansiering fra rekrutterings- og samhandlingsmidler, er imidlertid ikke tatt med i de ovennevnte beregninger.
Helse Nord RHF har informert meg at de har mottatt ny revidert søknad fra Helgelandssykehuset og Vefsn kommune, og at de legger opp til en rask behandling av denne. Jeg har en klar forventning om at intermediærposten skal være på plass før sommeren.
Det foreligger per i dag, etter tre måneders drift, ingen indikasjon på vesentlige avvik fra de beregningene Helgelandssykehuset HF har for drift etter den aktuelle omleggingen. Videre opplyses det at Helgelandssykehuset HF har besatt 12 nye stillinger, og at man med dette mener å ha tilstrekkelig med ambulansepersonell. Det vises også til at de medisinske sengepostene i Helgelandssykehuset HF totalt sett har registrert noe færre innleggelser, sammenlignet med tilsvarende måneder i foregående år. Videre opplyses det at liggetidene i klinikken ligger på samme nivå sammenlignet med foregående år. Det har likevel periodevis vært svært utfordrende med utskrivningsklare pasienter, og et høyt belegg som følge av dette. Dette tilskrives en sesongvariasjon med influensa, noe man også ser i andre regioner i landet.
Jeg vil avslutningsvis også legge til at Helse Nord RHF har bedt Helgelandssykehuset om en evaluering av den vedtatte funksjons- og oppgavefordelingen i Helgelandssykehuset jf. styresak 22-2025 av 14. mars. 2025, hvor styresakens pkt. 11 lyder:

«Styret ber om å bli orientert om status for pasientforløp og pasientsikkerheten for indremedisinske pasienter fra det tidligere opptaksområdet til Mosjøen sykehus, samt hvordan det kirurgiske tilbudet og beredskapen i Sandnessjøen sykehus er sikret på lang sikt, høsten 2026.»