Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): I muntlig spørretime 11. februar uttalte kunnskapsministeren at hun "møtes i dialog med Høyre i forhold til hvordan vi kan løfte realfagene i tiden som kommer, for der trenger vi en felles nasjonal satsing, tverrpolitisk."
Betyr dette at regjeringen vil støtte Høyres forslag om å etablere en nasjonal realfagsstrategi?

Begrunnelse

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg mener absolutt det er behov for å løfte realfagene i tiden som kommer, og jeg er glad for at Høyre ønsker å være med på arbeidet som vi allerede har satt i gang. Da handler det både om å sikre at elevene utvikler nødvendige ferdigheter og mestringsfølelse i grunnskolen, og å øke rekrutteringen til og interessen for realfag i videregående opplæring og i høyere utdanning. Det er tiltakene vi setter i gang som er nøkkelen mener jeg, ikke hva vi kaller det.
Norge er helt avhengig av mennesker med slik kompetanse for å løse fremtidens utfordringer innen teknologi, klima og helse. Og ikke minst for å øke innovasjons- og konkurransekraften til Norge. Skal vi klare dette må elevene, helt fra barneskolen, få oppleve mestring og motivasjon gjennom praktisk og variert undervisning.
Regjeringen har allerede tatt tak i fallende realfagsresultater i grunnskolen og sviktende rekruttering til realfagene i videregående, en utvikling som har pågått over tid. Jeg mener at elever må oppleve mestring for å bli engasjerte i realfagene.
Vi gjør mange grep for at opplæringen i realfag skal bli mer praktisk og variert, og sikrer at lærerne har gode rammebetingelser for å drive opplæring. Gjennom nasjonalt program for en mer praktisk skole finnes blant annet tilskuddsordning og rentekompensasjonsordning. Dette er viktige tiltak for at vi skal lykkes. Vi har styrket Matematikksenteret og Naturfagssenteret, som bidrar med å løfte kvaliteten i realfagsundervisning, og vi har etablert et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling som skal bidra til at lærere og andre yrkesgrupper får kompetanseutvikling i tråd med lokale behov.
Jeg ser at antall elever som velger å fordype seg i matematikk i videregående har falt, og for mange velger den enkleste matematikken. Antall elever som har valgt å fordype seg i matematikk for samfunnsfag er halvert etter innføringen av de nye læreplanene i 2020. For at samfunnet ikke skal tape viktig kompetanse i matematikk er vi nødt til å endre læreplanen slik at faget blir innpasset på et fornuftig mellomnivå.
Vi er derfor i gang med å forbedre læreplaner i matematikk i hele skoleløpet. Regneferdigheter er løftet tydeligere fram. Mål som flere har oppfattet som utydelige eller for åpne, gjøres nå mer konkrete og lettere å forstå. Vi foreslår nå justeringer i læreplanen i matematikk for 1.-10. trinn for å tydeliggjøre innholdet i kompetansemålene, gi klarere faglige avgrensninger og synliggjøre regning som grunnleggende ferdighet. Dette skal gi bedre støtte til lærernes arbeid med matematikkopplæringen.
For grunnskolen er målet at den justerte læreplanen i matematikk skal tre i kraft fra høsten 2026, mens vi fra høsten 2027 innfører to nye matematikkfag i videregående som senker terskelen for å fordype seg i matematikk i videregående opplæring.
Jeg mener vi må ha målrettet innsats, samtidig som det er viktig med en helhetlig tilnærming for å løfte interessen for og kompetanse i realfag i hele utdanningsløpet. Vi ser også på organiseringen av opplæringen for de yngste elevene, og hvordan vi kan sikre tidlig innsats med styrket fokus på regning som grunnleggende ferdighet, og skape motivasjon for realfag tidlig i skolen.