Spørsmål

Kathy Lie (SV): Helse Nord varsler nå kutt på hele 576 millioner kroner i 2026 for å få sykehusene i Nord-Norge i balanse. Allerede vet vi at Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset alene må stå for kutt på 447 millioner kroner, hovedsakelig i bemanning. Ledelsen beskriver risikoen ved Nordlandssykehuset som "svært høy" og de ansatte advarer mot økt arbeidsbelastning og høyere sykefravær.
Mener helseministeren Helse Nord med et slikt budsjettkutt er i stand til å gi et akseptabelt helsetjenestetilbud til landsdelen?

Begrunnelse

Dette er ikke bare tall i et budsjett. Dette handler om tryggheten til folk som bor i nord.
Når bemanning kuttes, betyr det færre hender i pleie, lengre ventetid, mindre tid til pasientene og økt press på de ansatte som allerede står i krevende jobber. Konsekvensen er dårligere helsetjenester og det rammer de som bor i Nord-Norge hardere enn resten av landet, fordi avstandene er store og alternativene få.
At kuttene er lavere enn i 2025, da sykehusene måtte spare 1.2 milliarder kroner, er ingen trøst. Vi kan ikke ha en helsetjeneste som år etter år styres av krisekutt og "ostehøvel". Dette er et systemproblem og det er regjeringens ansvar å ta tak i det.
Sykehusene i nord har høyere kostnader som følge av geografi, klima og rekrutteringsutfordringer. Likevel forventes de å levere de samme resultatene innenfor de samme økonomiske rammene. Det er urealistisk og urettferdig. Resultatet er en helsetjeneste som gradvis bygges ned, mens behovene i befolkningen øker.
Ikke urimelig kreves det i nord at regjeringen nå må på banen og skjerme sykehusene i Nord-Norge for de største kuttene. De mener det trengs en reell styrking av sykehusøkonomien i nord og en finansieringsmodell som tar høyde for de faktiske kostnadene ved å drive helsetjenester i landsdelen. Ansatte må få arbeidsforhold som gjør det mulig å stå i jobb, og pasientene må kunne stole på at hjelpen er der når de trenger den.
Tilgang til gode helsetjenester er ikke et privilegium - det er en grunnleggende rettighet. Hvor du bor i landet skal ikke avgjøre hvor trygg du kan være på å få behandling.
Ikke urimelig sies det i nord: Vi kommer ikke til å akseptere at helsetilbudet i Nord-Norge bygges ned bit for bit. Nå forventer de at regjeringen tar ansvar og sørger for at folk i nord får den helsetjenesten de har krav på.

Svar

Jan Christian Vestre: Denne regjeringen er i likhet med representanten Lie opptatt av å styrke sykehusene. Derfor har vi sørget for flere år med gode budsjetter med en reell vekst som fullt ut tar høyde for demografi og i tillegg en vekst på toppen av dette. Jeg mener at budsjettet for 2026 er et bra budsjett.
Som det vises til i spørsmålet har flere av helseforetakene i Helse Nord behov for omstillinger også i 2026. Hovedårsaken til dette er at sykehusene i regionen over tid har hatt en bemanningsvekst over det befolknings- og inntektsutviklingen skulle tilsi. Finansieringsmodellen tar hensyn til at det er langt dyrere å levere helsetjenester til befolkningen i denne regionen sammenlignet med de andre regionene. I tillegg har Helse Nord fått særskilte tilskudd i 2026 på om lag 550 mill. kroner.
Helsetilbudet i Nord-Norge vil som i resten av landet være i stadig utvikling og omstilling for å sikre at vi får et best mulig tilbud innenfor Stortingets bevilgning. Driften av sykehusene og nødvendige tilpasninger for å sikre at driften er tilpasset de økonomiske rammene Stortinget har vedtatt, er helseforetakenes ansvar. Jeg legger til grunn at driften er forsvarlig, og at de tillitsvalgte er godt involvert i omstillingsarbeidet.