Spørsmål

Jørgen H. Kristiansen (KrF): Vil klima- og miljøvernministeren redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre en rettferdig fordeling av de store investeringskostnadene kommunene langs Oslofjorden nå påføres gjennom krav om nitrogenrensing innen 2031, og om regjeringen vil etablere økonomiske støtteordninger eller nye finansieringsmodeller som hindrer uforholdsmessig belastning for innbyggere og næringsliv i kommunene som får disse kravene først?

Begrunnelse

Statsforvalteren i Vestfold har nylig pålagt kommunene i regionen å planlegge og gjennomføre nitrogenrensing innen 31. desember 2031. For Tønsberg innebærer dette en planlagt investering på rundt 1,4 milliarder kroner, som vil gi betydelig økte kommunale gebyrer både for innbyggere og næringsliv. En vanlig husholdning kan få en årlig gebyrøkning på om lag 4 700 kroner, mens næringslivet vil få vesentlig økte kostnader per kubikkmeter vann. Dette kommer på toppen av tidligere gebyrøkninger som følge av økte renter og energikostnader. Kravene oppleves som urimelig skjeve fordi de foreløpig ikke gjelder alle kommuner rundt Oslofjorden samtidig. Tønsberg og nabokommunene har gjennomført omfattende utredninger og følger påleggene lojalt, men uten statlige bidrag blir kostnadsbildet svært belastende. Kommunene frykter negative konsekvenser for viktige næringsmiddelbedrifter som er avhengige av store mengder vann. Selv om Tønsberg nylig mottok 8,7 millioner kroner i etableringsstøtte, dekker dette bare en minimal del av de reelle kostnadene. Innbyggerne står nå i møte med bomring i 2026, økt nitrogenrensing i 2031 og en allerede presset kommuneøkonomi. Derfor er det avgjørende å få en avklaring på hvordan staten vil bidra til en mer rettferdig kostnadsfordeling, samt når regjeringen kan gi endelige svar til kommunene.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og utslipp av avløpsvann er en av de største påvirkerne. Vi har dessverre et stort etterslep i avløpssektoren, og det er behov for å etablere bedre avløpsrensing. Kommunene er ansvarlig for å sikre en tilgjengelig avløpsinfrastruktur som etterlever gjeldende krav. Kommunene som overholder dagens krav har jobbet godt, prioritert riktig og handlet i tråd med pliktene kommunen har som forurenser på området.
Prinsippene om forurenser betaler og selvkost gjelder på avløpsområdet, og i tråd med dette kan kommunene fullfinansiere utgiftene til avløpsrensing. Som eiere av avløpsanlegg, har kommunen eller interkommunale avløpsselskap ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av avløpsinfrastrukturen innenfor kommunen. Dette innebærer at det er kommunene som må sørge for god og langsiktig planlegging for å etterleve gjeldende krav i forurensningsforskriften og vilkår fastsatt i utslippstillatelser. Selv om etterslepet er stort, er det flere kommuner som enten er i gang, eller ferdige med, å oppgradere renseanlegg slik at disse møter dagens krav.
En statlig tilskuddsordning ville utfordret likebehandling av de kommunene som allerede har fulgt opp gjeldende krav i regelverket, og vi har ikke lagt opp til en statlig tilskuddsordning for avløpsinvesteringer. Men vi har iverksatt flere tiltak som kan bidra til å dempe gebyrutviklingen og jevne ut kostnadene over tid. Regjeringen har redusert merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 til 15 prosent, noe som gir lavere gebyrer for husholdningene. Avskrivningstiden for vann- og avløpsinfrastruktur er justert, slik at investeringer kan fordeles over lengre tid. Videre har vi etablert og styrket tilskuddsordningen for kommunenes planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. Over fire år har vi bevilget over 200 millioner kroner til tilskuddsordningen, og gjennom ordningen har Miljødirektoratet nylig delt ut 91 millioner kroner til 32 nye prosjekter som omfatter 51 kommuner. I tillegg har vi styrket arbeidet med avløp hos både statsforvalter og Miljødirektoratet for å bidra til raskere saksbehandling av utslippstillatelser og sikre god veiledning til kommunene.