Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1524 (2025-2026)
Innlevert: 09.02.2026
Sendt: 09.02.2026
Besvart: 13.02.2026 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Hashim Abdi (A): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Forbrukertilsynet raskt kan sanksjonere for alvorlige brudd på markedsføring mot barn og unge?
Arbeiderpartiet er opptatt av å ivareta barn og unge i den digitale hverdagen. En stortingsmelding om Trygg digital oppvekst er til behandling i Stortinget. I høringsrunden har det kommet frem svakheter ved dagens tilsyn.
I 2017 ble markedsføringsloven endret for å sikre mer effektiv håndheving av forbrukervernreglene og tydeliggjøre Forbrukerombudets rolle som tilsyn. Forbrukerombudet ble i 2018 til Forbrukertilsynet, med styrket myndighet til å fatte vedtak og ilegge gebyrer. Frem til 2017 var saksbehandlingen basert på en forhandlingsmodell, der næringsdrivende i hovedsak skulle gis mulighet til frivillig å innrette seg etter regelverket. Endringen i 2017 fjernet kravet om å forsøke frivillig ordning før vedtak, da dette kunne gi useriøse aktører anledning til å trenere saker. Samtidig uttalte departementet at forhandlinger fortsatt skulle være Forbrukertilsynets primære arbeidsmetode.
Innspill fra Forbrukerrådet tyder på at denne understrekingen som ble gjort fra departementet, har skapt uklarhet som kan begrense Forbrukertilsynets håndheving i saker hvor det er viktig å kunne fatte vedtak raskt. Dette er etter min vurdering ikke i tråd med Stortingets behandling av Prop. 93 L (2016–2017), der en samlet komité understreket behovet for effektiv håndheving og sanksjoner som står i forhold til overtredelsens alvor.
Barn og unge er særlig sårbare for markedsføring, og det er uheldig hvis forhandlingsmodellen medfører usikkerhet rundt Forbrukertilsynets mulighet til å sanksjonere alvorlige lovbrudd. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av at Forbrukertilsynet skal ha reell tilsynsfullmakt og ha mulighet til å sanksjonere åpenbare brudd på markedsføringsforbudet mot barn og unge.

Lene Vågslid: Trygghet for barn og unge er en av stolpene i regjeringens plan for Norge, og dette krever også at vi klarer å beskytte barna våre i møte med sterke markedskrefter. Som barneminister og forbrukerminister er jeg derfor opptatt av at Forbrukertilsynet har nødvendige lovhjemler til raskt å kunne sanksjonere ulovlig markedsføring mot barn og unge og andre alvorlige brudd på markedsføringsloven. Regjeringen har tatt flere grep for å sikre det. I 2023 ble sanksjonsreglene utvidet og skjerpet for å gi Forbrukertilsynet strengere og mer effektive virkemidler for å stoppe brudd på markedsføringsloven og andre forbrukervernregler. I 2025 fikk Forbrukertilsynet også hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på god markedsføringsskikk overfor barn.
Regjeringen la i 2025 frem stortingsmeldingen om trygg oppvekst i et digitalt samfunn, hvor ett av tiltakene er at regjeringen vil jobbe for et mer koordinert og kraftfullt håndhevingsapparat for barns forbrukervern i digitale medier. Dette tiltaket følges opp på flere måter.
Som representanten peker på, har den såkalte «forhandlingsmodellen» skapt uklarhet som kan gjøre det vanskelig for Forbrukertilsynet å handle raskt i saker der det er viktig å fatte vedtak. Det har derfor kommet forslag fra blant andre Forbrukertilsynet selv om å fjerne eller begrense denne bestemmelsen i markedsføringsloven. Departementet er på denne bakgrunn allerede i gang med å se på om forhandlingsmodellen skal fjernes eller begrenses, slik at det blir tydeligere at Forbrukertilsynet kan fatte vedtak ved alvorlige lovbrudd. Formålet er å styrke håndhevingen av forbrukervernreglene, særlig ved markedsføring overfor barn og unge.
Det er fremdeles viktig med veiledning om gjeldende regelverk og godt samarbeid mellom forskjellige tilsynsmyndigheter. Forbrukertilsynet har fått i oppdrag å utrede og sette i verk tiltak for å styrke håndhevingsapparatet for barns forbrukervern, legge til rette for mer effektiv håndheving og bedre veiledning og bidra til å senke terskelen for samarbeidsprosjekter mellom relevante tilsyn.
I 2026 er også Forbrukertilsynet styrket med 15 millioner kroner for å utvikle og ta i bruk digitale tilsynsverktøy. Formålet er å styrke tilsynet i digitale medier, med særlig fokus på barns forbrukervern. Regjeringen vil fortsette det viktige arbeidet for å sikre at Forbrukertilsynet raskt kan sanksjonere alvorlige brudd på markedsføring mot barn og unge.