Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Er statsråden enig i at direktivet er viktig for demokratiet gjennom å beskytte retten til å delta i offentlig debatt uten å risikere å bli ruinert av et misbrukt søksmål, og er regjeringen villig til å raskt åpne prosessen, invitere til innspill og ta en tydelig beslutning om gjennomføring av direktivet?

Begrunnelse

EUs nye anti-SLAPP-direktiv fra 2024 er et banebrytende lovverk for å beskytte ytringsfriheten. Direktivet skal hindre misbrukte søksmål – såkalte SLAPPs (Strategic Lawsuits Against Public Participation) – der ressurssterke aktører bruker domstolene til å tie kritikere. Journalister, forskere, aktivister og organisasjoner får gjennom dette et rettslig vern som gjør det enklere å avvise grunnløse søksmål tidlig, kreve sikkerhet for sakskostnader og holde saksøker økonomisk ansvarlig for misbruk. Innen mai 2026 må EU-landene gjøre disse reglene til en del av sin nasjonale lovgivning.

For miljøbevegelsen er dette avgjørende. I USA har Greenpeace blitt idømt milliardbeløp etter søksmål fra oljeselskaper som hevdet at fredelige aksjoner skadet deres virksomhet. Direktivet er utformet nettopp for å hindre slike eksempler i Europa. Spørsmålet er hva Norge vil gjøre. Direktivet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, men regjeringen kan likevel velge å innlemme det i norsk rett.

Da Greenpeace ba Utenriksdepartementet om en avklaring, startet en fem måneder lang runddans mellom flere departementer uten et klart svar.

Denne sendrektigheten er ikke bare et forvaltningsproblem, men et demokratisk problem. EØS-avtalen gir i utgangspunktet et betydelig underskudd på demokratisk medvirkning, ettersom norske myndigheter ikke har plass ved bordet når EUs regler vedtas. Når regjeringen i tillegg lukker dørene for nasjonal behandling av rettsakters EØS-relevans, forsterkes underskuddet. Berørte aktører i samfunnet – enten det er næringsliv, medier eller sivilsamfunn – holdes utenfor. Prosessen er lukket, uforutsigbar og preget av stillhet.

I brev til Greenpeace den 14. januar i år, har Kultur- og likestillingsdepartmentet meddelt at departementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet på embetsnivå at rettsakten ikke kan tas inn i EØS-avtalen. Regjeringen ser ikke ut til å ha skrevet noe EØS-notat.

Anti-SLAPP-direktivet handler ikke om tekniske standarder eller miljøkrav, men om noe langt mer grunnleggende: rettslig beskyttelse mot at sterke kapitalkrefter misbruker domstolene for å kneble ytringsfriheten.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig