Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): De fleste boligene i Nordland er bygd etter krigen, og før 1990. Men boligbyggingen har stupt. Fallet i Nordland er langt sterkere enn ellers i landet. (I 2024 ble det ferdigstilt halvparten så mye boligareal som året før, ifølge Index Nordland.) Folk trenger hus, og hytter, men byggenæringa permitterer og kompetanse forsvinner. Når byggenæringa stopper, stopper også en viktig forutsetningene for økt verdiskaping.
Hvordan kan ministeren få fortgang i tiltaksarbeidet i Nordland først, hvor fallet er størst?

Begrunnelse

Byråkrati og rammevilkår bremser boligbyggingen Verden er urolig. Det er økt geopolitisk spenning, med krig også i våre nærområder. I dette bildet er Nord-Norge svært sentralt, og Nordland er del av både Europas og NATOs ryggrad.
Nordland har mat, energi, mineraler, metaller og industriell kapasitet. Vi har et variert næringsliv, med både små-, mellomstore-, og hjørnesteinsbedrifter. Men verdiskaping skjer i et samspill. Det trengs gode rammevilkår for næringslivet, folk, boliger, skoler og lokalsamfunn som fungerer.
Utfordringen er rammevilkårene. Høye byggekostnader, komplekst regelverk, innsigelser og lange planprosesser gjør at mange boligprosjekter ikke kommer i gang. Hyttebyggingen ligger nede. Dette er politisk skapt risiko. Likevel behandles byggenæringa ofte som et konjunkturproblem, ikke som kritisk infrastruktur. Det er en feilvurdering. I en urolig tid trenger Norge et lønnsomt næringsliv, produksjon, eksport og robuste lokalsamfunn i nord.
Da må rammevilkårene fungere. Løsningene er kjente. Tilgangen på kapital gjennom Husbanken må ytterlig forbedres. Tilskudd til kommunale utleieboliger må gjeninnføres. Regelverket må forenkles. Plan- og byggesaksbehandlingen må bli raskere og mer forutsigbar. Statlige krav må samordnes bedre med kommunal praksis. Kravene til bygging er mange, detaljerte og ofte dårlig samordnet. Dette driver prisene opp og prosjektene ut av markedet. Bransjen har allerede pekt på konkrete forenklingstiltak.
De 72 tiltakene for raskere boligbygging som ble levert kommunal- og distriktsministeren i 2025 må ikke bli pynt som regjeringa smykker seg med. Tiltakene må settes i arbeid nå. Tydeligere politisk lederskap kan sikre at boligbygging igjen blir en motor for verdiskaping, og trygghet for familiene. Norge trenger at Nordland har levende samfunn som kan levere store verdier også i framtida.

Svar

Bjørnar Skjæran: Stortingsrepresentant Siv Mossleth viser til at boligbyggingen har falt de siste årene, både nasjonalt og i Nordland spesielt. Nedgangen må ses i sammenheng med høy prisvekst, økte byggekostnader, høyere renter og generelt usikre økonomiske utsikter. Dette har bidratt til redusert etterspørsel etter og lavere igangsetting av nye boligprosjekter.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt boligbygging i hele landet, og at både små og store kommuner har rammebetingelser som gjør det mulig å opprettholde aktivitet og kompetanse i byggenæringen. En stabil og forutsigbar økonomisk politikk er det viktigste bidraget for å få ned renten og skape trygghet for husholdninger og utbyggere. Det vil over tid stimulere investeringene og bidra til økt boligbygging.
Situasjonen i Nordland må ses i lys av den økte betydningen nordområdene har for Norge. Den globale interessen for Arktis øker, drevet av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, skjerpet geopolitisk konkurranse, økt oppmerksomhet om naturressurser og raske klimaendringer i polarområdene. Utviklingen danner grunnlaget for regjeringens nordområdestrategi, som ble lansert i august. Strategien tydeliggjør hvordan regjeringen skal arbeide med nordområdepolitikken framover, og angir føringer for de politiske prioriteringene i årene som kommer. Den understreker behovet for en helhetlig tilnærming der næringsutvikling, infrastruktur, bosetting og tilgang til robuste kommunale og statlige tjenester ses i sammenheng.
Et variert og konkurransedyktig næringsliv løftes fram som en forutsetning for bosetting, verdiskaping, beredskap og sikkerhet i nord. Regionens naturressurser gir grunnlag for både etablerte og nye næringer. Økt forsvarsaktivitet forventes å gi betydelige regionale ringvirkninger. Sjømatnæringen pekes ut som en sentral bærebjelke for omstilling og bærekraftig vekst. Sentrale næringer i nord bidrar til beredskap og sikkerhet – også i europeisk perspektiv. Samtidig vil regjeringen legge til rette for gode prosesser slik at ulike hensyn blir synliggjort og avveid når næringsutvikling og utbygging krever arealer.
Robuste lokalsamfunn er avgjørende for regionens utvikling. Tilgang til tjenester, boliger og attraktive kultur- og fritidstilbud er sentralt for å tiltrekke og beholde innbyggere. Digitalisering og ny teknologi skal styrke tjenestekvalitet, særlig i spredtbygde områder. Samtidig er tett samarbeid mellom stat, fylker og kommuner nødvendig for å bygge kapasitet, utvikle fagmiljøer og fornye velferds- og tjenesteløsninger. Regionalt samarbeid med naboland bidrar i tillegg til kompetansedeling og kapasitetsbygging.
Representanten peker på behovet for boliger og en velfungerende byggebransje. I februar 2025 – etter at Arbeiderpartiet ble alene i regjering og overtok styringen av Kommunal- og distriktsdepartementet - la regjeringen fram målet om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Boligene skal bygges i hele landet, også i Nord-Norge. Bolig er ett av hovedprosjektene i regjeringens ´Plan for Norge´.
Representanten tar opp Husbankens rolle. For 2026 er Husbankens låneramme 34 milliarder kroner – 15 milliarder mer enn da vi overtok. Det bidrar til flere boliger samfunnet trenger, og stimulerer til byggeaktivitet i hele landet. Vi har også gitt Husbanken et utvidet mandat til å støtte kommunene og i 2026-budsjettet er Husbankens arbeid med lokal boligutvikling i Nord-Norge styrket. Gjennom tettere oppfølging og økt nærvær, skal Husbanken hjelpe kommunene til å ta sitt boligpolitiske ansvar på en god måte, enten det handler om boligbygging eller bruk av eksisterende boligmasse. Husbanken skal også bidra til bedre samhandling mellom kommunene, statlige aktører og næringsliv for å stimulere til boligutvikling i nord. De fleste kommunene i Nord-Norge er i sentralitetsklasse 5 og 6. Også i 2026 har jeg bedt Husbanken om å prioritere 1 milliard kroner av lånerammen til kommuner i disse sentralitetsklassene.
Videre er forenkling og effektivisering av plan- og byggesaksprosesser et prioritert arbeid. Regjeringen har fremmet forslag som skal bidra til raskere og mer forutsigbar saksbehandling og redusere unødvendige kostnader i byggesaker. Dette vil kunne bidra til å senke terskelen for igangsetting av prosjekter også i områder med lavere etterspørsel.
Regjeringen legger nå større tyngde bak arbeidet med å forstå og redusere byggekostnader. Derfor har vi satt i gang et større arbeid med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift (TEK17), vi inngår et samarbeid om økt produktivitet i byggenæringen og vi øker kunnskapen om driverne bak endringene i byggekostnadene for bedre å se helhetlig på hvilke reguleringer som påvirker kostnadsbildet.
Når det gjelder offentlige bygge- og anleggsprosjekter, er det viktig at statlige investeringer gjennomføres som planlagt, også i Nordland. Under vår regjering settes det nå ny rekord i pågående statlige investeringer i Nordland. Samlet sett bidrar investeringer innen samferdsel, forsvar, helse og annen infrastruktur til aktivitet, sysselsetting og framtidig verdiskaping i fylket.
Boligpolitikken er et samspill mellom stat, kommune og private aktører. Kommunene har en sentral rolle i å legge til rette for boligbygging gjennom arealplanlegging, tilrettelegging av tomter og effektiv byggesaksbehandling. Regjeringen er opptatt av at kommunene har de verktøyene som trengs for å ivareta disse oppgavene, blant annet gjennom nye analyseverktøy for boligbehov som både kommuner og fylkeskommuner kan bruke.
Utviklingen i Nordland og Nord-Norge tas på alvor. I tråd med nordområdestrategien, vil regjeringen legge grunnlaget for en målrettet og helhetlig innsats som skal styrke lokalsamfunn, utvikle næringslivet og ivareta sikkerhets- og beredskapsbehov. Dette skal sikre et robust og fremtidsrettet Nord-Norge – og et styrket Norge. Det innebærer også å legge til rette for at boligbyggingen igjen kan ta seg opp.