Spørsmål

Alexander Liane (SV): Slik ordningen med AFP er i dag så mister du alt du har tjent opp dersom du ikke møter kvalifikasjonene, med for eksempel å bli ufør. Forhandlingene om en ny AFP ordning hører til partene, men ordningen er avhengig av det statlige tilskuddet videreføres.
Vil statsråden, dersom partene blir enige om en ny ordning som omfatter flere, for eksempel uføre, være med å sørge for at statens andel av ordningens kostnader økes forholdsmessig?

Begrunnelse

Avtalefestet pensjon er en bærebjelke i det trygge og organiserte arbeidslivet. Det gir en ekstra trygghet til de ansatte som jobber i en tariffbundet bedrift, og er med på å styrke det organiserte arbeidslivet. Dessverre ser man at flere faller utenfor ordningen slik den er i dag, for eksempel uføre. Skulle man havne i den situasjonen at en ikke klarer å jobbe lengre fordi kroppen har sagt stopp, så burde ikke det straffe seg. Selv forhandlingene om AFP ordningen ligger selvsagt til partene, men da er man også avhengig av det statlige tilskuddet. Dersom det blir fremforhandlet en ny ordning som vil omfatte flere, så må statens tilskudd økes forholdsmessig.

Svar

Kjersti Stenseng: AFP-ordningen i privat sektor ble etablert i 1988 som svar på et krav om et verdig avgangsalternativ for personer med lange yrkeskarrièrer som ikke maktet å stå i arbeid helt fram til 67 år. Aldersgrensen, som ved innføringen var 66 år, ble gradvis senket, og fra 1998 har det vært mulig å gå av med AFP fra 62 år.
Som del av pensjonsreformen i 2011, ble AFP-ordningen lagt om fra tidligpensjonsordning til en ordning som gir et livsvarig påslag til alderspensjon fra folketrygden. I tråd med avtalen mellom LO og NHO om ny AFP-ordning 2. april 2008 og statsminister Stoltenbergs brev til Riksmeklingsmannen samme dag, er gjeldende AFP-ordning er bygget opp etter de samme arbeidsinsentivvennlige prinsippene som alderspensjon i folketrygden, med fleksibelt nøytralt uttak fra 62 år, og en AFP-ytelse som fritt kombineres med arbeid uten avkorting.
Statens økonomiske bidrag til AFP-ordningen ble videreført ved omleggingen. I tillegg til en tredel av pensjonsutbetalingene, dekker staten hele kompensasjonstillegget til årskullene 1944–1962.
AFP er en kvalifikasjonsordning. Retten til AFP er basert på at vilkår om tilknytning til arbeidslivet og inntekt i årene forut for 62 år, og forut for uttakstidspunktet, er oppfylt. Man kan ikke ha mottatt uføretrygd etter 62 år. Kvalifiseringskravene bidrar til å sikre at den premien arbeidsgiverne betaler, benyttes til å finansiere ytelser til personer som har en veletablert og reell arbeidstilknytning til en AFP-bedrift, og må ses i sammenheng med at alle som kvalifiserer får en ytelse som er beregnet på bakgrunn av alle år i arbeidslivet.
LO og NHO evaluerte AFP-ordningen i 2017. I evalueringsrapporten konkluderes det med at ordningen etter omleggingen i all hovedsak fungerer etter hensikten. Samtidig pekes det på noen utfordringer.
LO og NHO ga ut en felles rapport om ordningen i mai 2021. Rapporten beskriver en skisse til en modell som et utgangspunkt for en reformert AFP-ordning. Skissen som presenteres i rapporten ville gi langt flere mottakere enn i dag.
I sin tale til LO-kongressen 7. mai 2025 ga statsminister Støre uttrykk for at løftet om å bidra med en tredel av finansieringen av en avtalefestet pensjon står ved lag. Statsministeren poengterte at det er viktig for arbeidslivet, for sliterne, for oppslutningen om pensjonsreformen, og for at flere eldre skal stå lenger i jobb.
AFP i privat sektor er imidlertid partenes ordning, og det er og først og fremst partene selv som må bli enige om eventuelle endringer, herunder eventuelt i ytelsesnivå og kostnadsnivå. Dersom partene skulle komme til enighet om en konkretisering av en framtidig AFP-ordning som er mer kostbar enn dagens, vil størstedelen av merkostnadene måtte finansieres av partene selv, selv om en videreføring av det statlige bidraget på en tredel gir økte utgifter for staten. Det er en forutsetning at en fremtidig AFP-ordning understøtter målene i pensjonsreformen og har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid. Regjeringen ser fram til en henvendelse dersom LO og NHO ønsker bistand for å komme videre i arbeidet med en omlegging av AFP-ordningen.