Spørsmål

Jan Erik Hogstad (FrP): Mener statsråden at en strafferamme på inntil to års fengsel er et nødvendig og forholdsmessig virkemiddel mot ulovlig snøskuterkjøring i utmark, eller vil statsråden vurdere om tydelige rammer med avsatte områder/definerte løyper, lokal forvaltning og differensierte reaksjoner kan gi bedre etterlevelse, kontroll og legitimitet enn økt straffenivå?

Begrunnelse

Bakgrunnen for dette spørsmålet er et innslag fra NRK Sørlandet om forslag til strengere straff for ulovlig snøskuterkjøring i utmark, blant annet med mulighet for fengselsstraff inntil to år ved grove overtredelser. I innslaget pekes det på at mange lokalt opplever dette som urimelig, og at det samtidig finnes et tydelig ønske, også på tvers av flere politiske partier, om mer lokal tilrettelegging og styring.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Klima- og miljødepartementet arbeider for tiden med oppfølging av NOU 2024:10 Ny motorferdsellov, der utvalget foreslo en strafferamme på inntil ett års fengsel for alminnelige overtredelser, og inntil to år for grove overtredelser av loven. Tilsvarende strafferammer ble foreslått av departementet i høringsnotatet om endringer i dagens regelverk om miljø- og kulturmiljøkriminalitet. Notatet ble sendt på høring i november 2025 og er en oppfølging av Miljøkriminalitetsmeldingen (Meld. St. 19 (2019–2020)).

Jeg har merket meg at forslagene har mottatt en del kritikk, og vurderer i det pågående arbeidet hva som gir den beste innretningen for straff ved overtredelser av motorferdselregelverket. I likhet med representanten mener jeg at tydelig avsatte områder for kjøring, eksempelvis gjennom adgang til å opprette snøskuterløyper, og et betydelig ansvar og myndighet for kommunen til å forvalte motorferdsel i utmark, er viktig for å sikre etterlevelse av og legitimitet til regelverket.

Jeg mener samtidig at det ikke er tilstrekkelig å basere håndhevingen av motorferdselloven på administrative sanksjoner eller forvaltningstiltak, og at overtredelser av loven fortsatt skal være straffbare. Jeg er videre av den oppfatning av straffenivået bør heves. I dag kan det kun gis bøter ved brudd på loven.

Et styrende prinsipp er at straff som ilegges skal være forholdsmessig i det enkelte tilfellet. Fengselsstraff vil ikke være relevant ved mindre alvorlige overtredelser av loven. I slike tilfeller vil overtredelsesgebyr som regel være tilstrekkelig. Dersom straff er aktuelt, vil bøtestraff trolig være passende i de fleste tilfeller. Fengselsstraff skal på sin side være forbeholdt særlig grove lovbrudd som skader naturmangfoldet, eller utgjør alvorlig fare for slik skade, er gjort med forsett eller grov uaktsomhet, eller skjer gjentatte ganger. Det vil bety at de fleste overtredelser av loven ikke vil medføre fengselsstraff. I tillegg kan inndragning av kjøretøy vurderes som et supplement til annen straff, likevel slik at summen av de strafferettslige reaksjonene skal stå i et rimelig forhold til lovbruddet.

Regjeringen vil komme til Stortinget med forslag til en ny motorferdsellov. I anmodningsvedtak nr. 1098 fra juni 2025, som bygger på anmodningsvedtak nr. 973 fra 2021, har Regjeringen fått i oppdrag å fremme en lov som gir kommunene større myndighet, redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv hensyntas. Når vi skal gi kommunene større myndighet og adgang til å regulere motorferdsel, er jeg opptatt av at vi samtidig må ha tilstrekkelige virkemidler for å kunne kontrollere at ulovligheter blir reagert på. Jeg ser frem til å legge frem en lovproposisjon for Stortinget om dette.