Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1435 (2025-2026)
Innlevert: 03.02.2026
Sendt: 03.02.2026
Besvart: 09.02.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Helene Røsholt (H): Hvordan vurderer statsråden de medisinske synskravene og den praktiske synstestpraksisen som i dag avgjør om personer kan beholde førerkortet, gitt at ny forskning viser at den testen som brukes kan være uegnet til å skille mellom trafikksikre og trafikksikre sjåfører, at mange har mistet førerkortet til tross for faglige anbefalinger fra øyefaglig spesialisthelsetjeneste, og vil regjeringen ta initiativ til regelverksendringer som både ivaretar trafikksikkerheten og hindrer at yrkesaktive personer urimelig stenges ute fra arbeid?
Mange personer med synsfeltutfall får ikke tilstrekkelig rom for individuell vurdering, og faglige anbefalinger fra øyefaglige spesialister blir ikke tillagt avgjørende vekt før tap av førerkort, noe som kan ha store konsekvenser for arbeidsevne, mobilitet og deltakelse i samfunnsliv. Flere personer har mistet førerkortet på grunn av synsfeltutfall, selv der spesialist vurderer dem som trafikksikre og anbefaler dispensasjon. Et rigid regelverk uten rom for individuelle vurderinger kan få alvorlige konsekvenser for arbeidsevne, næringsdrift og familieliv. Dette reiser spørsmål om balansen mellom trafikksikkerhet, medisinsk fagkunnskap og arbeidslinja. Konsekvensene for den enkelte kan være betydelige. Tap av førerkort kan i praksis innebære tap av arbeid, bortfall av inntekt og sterkt begrenset mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv, særlig for selvstendig næringsdrivende, personer i distriktene og yrker som forutsetter mobilitet. Samtidig rapporteres det at eksisterende støtte- og kompensasjonsordninger ikke i tilstrekkelig grad dekker behovene til personer som mister førerkortet, blant annet der arbeidshverdagen krever reiser mellom kunder eller arbeidssteder. Nyere forskning fra UIO viser at synstesten som brukes i Norge for å vurdere førerkortegnethet — en synsfelttest med såkalt perimetri — i praksis er uegnet til å avgjøre risiko i trafikken, og at resultatene kan være nær like tilfeldige som «å slå kron eller mynt». Flere hundre har etter alt å dømme mistet førerkortet helt unødvendig som følge av denne testpraksisen, selv om de ellers kjører trafikksikkert, og Helsedirektoratet selv anerkjenner behovet for å vurdere nye metoder og kriterier.
Etter gjeldende førerkortforskrift må synsfeltet være minst 120 grader bredt, og det må ikke forekomme utfall innenfor en sentral radius — krav som testes med én bestemt testmetode som ikke tar hensyn til faktisk kjøreevne og som kan gi utslag ved små, perifere feil. På denne bakgrunn er det grunn til å stille spørsmål ved om dagens regelverk i tilstrekkelig grad balanserer hensynet til trafikksikkerhet med hensynet til arbeidsevne, livsutfoldelse og arbeidslinja, og om det er behov for regelverksendringer som åpner for mer fleksible og individuelle vurderinger uten å gå på bekostning av sikkerheten.

Jan Christian Vestre: Problemstillingen er kjent, og som jeg har redegjort for i mine tidligere svar om dette temaet, arbeider Helsedirektoratet nå på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med å utrede endringer i førerkortveilederen når det gjelder synsfeltutfall. Det vurderes for å åpne for noe større synsfeltutfall enn i dag. Det vil også kunne innebære at enkelte som i dag ikke oppfyller helsekravene, kan beholde føreretten.
Det utredes om det er grunn til å erstatte den kritiserte testen (Esterman-metoden) med en nylig utviklet test som er spesifikt utviklet for å vurdere helsekravene til førerkort (European Driving Test (EDT)). Helsedirektoratet er i dialog med aktuelle fagmiljøer for innspill før alminnelig offentlig høring. Det er likevel slik at synsfeltundersøkelse i seg selv har begrensninger i å avdekke praktisk kjøreevne. På litt lengre sikt, vil det derfor utredes om kjørevurdering kan brukes som supplement til vurderingen for flere personer med synsfeltutfall enn i dag. Dette krever imidlertid en bredere analyse av tilpasninger, kostnader og risiko og vil måtte utredes i samarbeid med relevante instanser.
Det er foreløpig ikke mulig å angi et eksakt tidspunkt for når endringene i førerkortveilederen vil være på plass. Jeg vil imidlertid forsikre om at dette arbeidet har høy prioritet og etatene jobber så raskt som mulig med utredningen.
Når endringer er på plass, vil også de som tidligere har mistet førerretten på grunn av manglende synsfelt kunne få en ny vurdering ved bruk av ny test.