Spørsmål

Marit Vea (V): Hva gjør regjeringen for å skjerpe innsatsen for å stanse ulovlig ulvejakt i Norge?

Begrunnelse

VG har i flere saker beskrevet hvordan organisert ulovlig jakt på ulv er med på å svekke en allerede svært sårbar ulvestamme i Norge. Som Økokrim selv uttaler til VG 29. januar 2025: "ulovlig jakt er alvorlig miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet, og det blir desto mer alvorlig når det er organisert (...). Ulv er kritisk truet, og gaupe er sterkt truet på den norske rødlisten. Det betyr at det er høy til ekstrem høy risiko for at artene utryddes fra norsk natur. Konsekvensene av ulovlig jakt kan derfor være svært alvorlige". Det er bra at Økokrim nå har tatt ut tiltale mot ti menn for deres bidrag til ulovlig ulvejakt. Ettersom det er kjent at problemet med ulovlig ulvejakt er utbredt, og at det truer en allerede svært sårbar stamme med skandinavisk ulv, lurer undertegnede på hva statsråden vil gjøre for sørge for at praksisen med ulovlig jakt på ulv tar slutt.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Ulovlig avliving av ulv er svært bekymringsfullt og en direkte trussel mot ulvebestandens overlevelse. Miljøforvaltningen har over mange år vært klar over utfordringene med ulovlig avliving av rovvilt, og dette er bekreftet både i politisaker og gjennom forskning på området. En beskrivelse av problematikken er også redegjort for Stortinget i Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur, der det blant annet vises til at tidligere forskning har estimert at drøyt halvparten av dødeligheten i den sør-skandinaviske bestanden skyldes ulovlig avliving. I tillegg vet vi at mange dyr forsvinner hvert år på uforklarlig vis, noe som også bygger opp under at omfanget av ulovlig avliving av ulv er betydelig.

Til tross for kunnskapen vi har om ulovlig avliving av ulv, og trusselen dette utgjør mot ulvebestandens overlevelse, er det vanskelig å bekjempe. Lovbruddene skjer ofte i utmarksområder med lite folk, og som Økokrim beskriver er det svært krevende å få informasjon fra lukkede miljøer og lokalsamfunn. Samtidig har Økokrim gjennom noen større aksjoner avdekket ulovlig avliving av ulv og vist at de som utfører dette ikke kan føle seg trygge. At vi får noen slike saker i rettssystemet, og at det blir allment kjent at denne type miljøkriminalitet er høyt prioritert, tror jeg kan ha en god forebyggende effekt.

Miljøforvaltningen har ikke en direkte rolle i arbeid med etterretning og etterforskning av ulovlig avliving av rovvilt, men gjør likevel et viktig arbeid blant annet med detaljert bestandsovervåking, oppsyn i områder med ulveaktivitet og tilstedeværelse og kontroller ved lisensfelling av ulv. Tett oppfølging av genetisk verdifulle ulver og forskningsprosjekter er også aktiviteter jeg mener kan ha god forebyggende effekt. Å samle kunnskap om ulvebestandens status og kartlegging av individer er viktig for å kunne si noe om situasjonen og utviklingen over tid. Denne kunnskapen gir også oversikt over hvilke områder det f.eks. kan være grunn til å sette inn ekstra tiltak i, i form av økt tilstedeværelse, intensiv bestandsovervåking eller kontrollvirksomhet.

Et annet viktig bidrag i bekjempelsen av miljøkriminalitet er forslagene som nå er ute på høring om endringer i regelverket for å følge opp stortingsmeldingen om miljøkriminalitet (Meld. St. 19 (2019-2020)). Blant forslagene er å heve strafferammene for miljøkriminalitet slik at lovbrudd får tydeligere konsekvenser, og å gi forvaltningen bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på lovverket. For meg er det viktig å sette problematikken på dagsorden og gi et tydelig signal om at dette er utfordring vi tar på alvor.

Jeg er glad for at Økokrim har fokus på alvorlig miljøkriminalitet, noe som i seg selv er et signal som kan ha forebyggende effekt. I sin rapport peker Økokrim også på noen tiltak, blant annet når det gjelder samarbeid og kommunikasjon mellom politimyndigheter og miljømyndigheter. Dette er ting jeg har merket meg og som jeg vil vurdere nærmere sammen med Miljødirektoratet og deres feltapparat i Statens naturoppsyn.