Spørsmål

Line Marlene Haugen (FrP): Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at fylkeskommunene også ved kraftig redusert aktivitet i byggenæringen ivaretar næringslivets behov for faglært arbeidskraft, herunder at elever og lærlinger sikres nødvendig undervisning og relevant praksis av tilstrekkelig kvalitet, og vil statsråden vurdere midlertidige, målrettede økonomiske tiltak – som eksempelvis økt lærlingtilskudd – for å sikre læreplasser i en slik situasjon?

Begrunnelse

Norsk næringsliv er avhengig av stabil tilgang på faglært arbeidskraft for å sikre verdiskaping og konkurranseevne. Yrkesfaglig opplæring og lærlingeordningen forutsetter et tett samspill mellom staten, fylkeskommunene og bedriftene.
Bygge- og anleggsnæringen står nå i en særlig krevende situasjon. Høyt rentenivå, økte byggekostnader og et omfattende regelverk har ført til kraftig redusert aktivitet, særlig innen boligbygging. Dette rammer bedriftenes evne til å ta inn og følge opp lærlinger. Samtidig ser vi at utenlandsk arbeidskraft forsvinner, og risikoen for et betydelig kompetansegap øker dersom læreplasser faller bort.
Fylkeskommunene har ansvar for fagopplæringen, men er avhengige av at det faktisk finnes læreplasser i privat næringsliv. Når markedet svikter, risikerer elever og lærlinger å miste nødvendig praksis, noe som kan svekke både gjennomføring og kvalitet i fagutdanningen. Uten målrettede tiltak kan dette føre til varig tap av fagkompetanse, som vil være vanskelig å bygge opp igjen når markedet tar seg opp.
Det er derfor behov for å få avklart hvilke konkrete virkemidler statsråden vil ta i bruk for å sikre at fagopplæringen opprettholdes også i perioder med lav aktivitet i utsatte bransjer.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Mangel på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi står overfor. Behovene vil øke ettersom vi blir stadig flere eldre og færre i arbeidsfør alder. Vi må kvalifisere en større del av befolkningen og vi må gi folk i hele landet uavhengig av bosted og bakgrunn, mulighet til å utdanne seg. Nesten alle bransjer og sektorer etterlyser kvalifisert arbeidskraft nå og i framtiden. Behovet er særlig stort i helse- og omsorgssektoren, men det er også stort behov for fagarbeidere innen industri, bygg og anlegg og flere andre yrker.
Bygg- og anleggsnæringen er konjunkturutsatt og opplever generelt større kortsiktige svingninger i aktiviteten enn mange andre næringer. Tidligere har vi sett at konjunkturene påvirker attraktiviteten og rekrutteringen til bransjen, og muligheten lærebedriftene har til å ta inn lærlinger. De siste årene har veksten i næringen avtatt, men til tross for nedgangstider, er det fortsatt mangel på arbeidskraft innen bygg- og anleggsyrkene og behovet er beregnet å øke i framtiden.
Jeg er opptatt av at fag- og yrkesopplæringen skal utdanne fagarbeidere som er etterspurt og med kompetanse det er behov for i arbeidsmarkedet. Skal vi få til det, er vi avhengig av at bedrifter tar et samfunnsansvar og tar inn lærlinger. Det er bedriftene innen bygg og anlegg svært gode til, selv i mer utfordrende tider. Tall for 2024 fra Utdanningsdirektoratet viser at 85 prosent av søkerne fikk læreplass i utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, 5 prosentpoeng over snittet for alle utdanningsprogram.
Fylkeskommunene har ansvar for å formidle søkere til læreplass og å dimensjonere det videregående opplæringstilbudet. I opplæringsloven som trådte i kraft høsten 2024 slås det fast at fylkeskommunene skal legge stor vekt på samfunnets behov for kompetanse når de bygger ut og planlegger opplæringstilbudet. Jeg er også glad for at rettighetene til yrkesfagelevene er styrket i opplæringsloven. For det første har de som alle andre fullføringsretten, det vil si rett til videregående opplæring fram til de har fullført med studie- eller yrkeskompetanse. Det ble også innført en rett til læreplass eller et annet opplæringstilbud. Regelen gjør det tydelig at læreplass er målet, men at de som ikke får det er sikret progresjon i det yrkesfaglige opplæringsløpet gjennom et tilbud i regi av fylkeskommunen.
Jeg vil trekke fram regjeringens store satsning på kvalifisering og formidling til læreplass på 466 millioner kroner. Fra 2026 er midlene innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og jeg forventer at fylkeskommunene fortsetter arbeidet med å sikre læreplass til alle som trenger det. Regjeringen har også gjennomført tiltak som direkte bidrar til flere læreplasser. Fra 1. august 2025 skjerpet vi kravene i lærlingklausulen i offentlige anskaffelser. Bedrifter som inngår kontrakter med det offentlige, må nå sørge for at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, i tillegg til kravet om minst én lærling. Dette er et tiltak som både skal sikre flere læreplasser og gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ta inn lærlinger selv i perioder med mindre aktivitet.
Lærebedrifter som tar inn lærlinger får allerede i dag et lærlingtilskudd, som skal gå til bedriftens utgifter til opplæring av lærlingen.
I lys av at det er mangel på kompetanse i mange næringer, og regjeringen har styrket fag- og yrkesopplæringen på flere områder, mener jeg det ikke er aktuelt per nå å gi særskilte tilskudd til bygg- og anleggsfagene.
Avslutningsvis vil jeg bemerke at regjeringens satsning fungerer. Aldri før har så mange begynt på yrkesfag, og aldri før har flere unge fullført og fått med seg fagbrevet ut i arbeidslivet. Det gagner også byggenæringen.