Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1369 (2025-2026)
Innlevert: 29.01.2026
Sendt: 30.01.2026
Besvart: 06.02.2026 av energiminister Terje Aasland

Maren Grøthe (Sp): Statsministeren og energiministeren signerte under Nordsjøtoppmøtet 26. januar en nye gigantavtaler om havvind og økt energisamarbeid i Nordsjøen.
Kan statsråden redegjøre for hva som er regjeringens intensjon med avtalen, og hvordan regjeringen vil sikre at avtalen ikke fører til økt press for flere utenlandskabler, hybridkabler eller svekket nasjonal kontroll over kraftpolitikken?
Kunngjøringen av toppmøtet understreket forbundskansler Friedrich Merz at samarbeidet i Nordsjøen er av avgjørende betydning for et økonomisk sterkt, sikkert og uavhengig Europa. Han uttalte at alle deltakerne er samlet om målet om å «utvikle Nordsjøen til verdens største reservoar av ren energi», og at dette er kursen som skal stakes ut i Hamburg. Hovedmålet er å styrke samarbeidet mellom landene rundt Nordsjøen for å fremme utbyggingen av havvind og hydrogeninfrastruktur i regionen. Et annet viktig mål er å videreutvikle en effektiv og sammenkoblet energiinfrastruktur i hele Nordsjøregionen, med fornyet ambisjon både på EU-nivå og rundt selve Nordsjøen. Hvilken betydning dette har for Norge og norsk kraftpolitikk er uklart.

Terje Aasland: Regjeringssjefserklæringen og energiministererklæringen som ble signert under North Sea Summit i Hamburg 26. januar i år er intensjonserklæringer, der samarbeid om potensielle samarbeidsprosjekter er ett av mange tema. Samarbeid om sikkerhet er et annet eksempel på tema i begge erklæringer. Ved å signere erklæringene tydeliggjør vi at Norge ønsker å videreføre samarbeidet om ulike energispørsmål som vi i dag har med landene rundt Nordsjøen. Vi har felles interesse i et sterkt og velfungerende europeisk kraftsystem, og vi må samarbeide om dette målet. Det er viktig for vår felles energisikkerhet.
Samtidig skiller Norge og det norske kraftsystemet seg fra andre land i Europa, og jeg har vært opptatt av å få disse perspektivene fram.
Jeg har blant annet vært tydelig på at Norge ikke skal omfattes av mål for samarbeidsprosjekter og vi forplikter oss ikke til å delta i samarbeidsprosjekter. Norge har stor utvekslingskapasitet til Europa i dag, og det foreligger ikke planer om å øke den.